Det levner ingen tvil om at det er èn råvare Oselia definitivt hadde god tilgang på, og det er egg. Mange av dessertene og kakene inneholder forbausende mange egg, og denne ukens dessert er intet unntak. I mai måned står det nok mange deilige desserter på de festpyntede bord, og hva er vel et dessertbord uten en klassiker som karamellpudding.
Dette er en av de klassiske melkepuddingene. Panna cotta, crème brulée og karamellpudding er alle puddinger laget på melk eller fløte som har stivnet, enten med egg eller gelatin. Dette er stadig populære desserter, men visste du at den norske varianten er råmelkspudding, eller kalvedans om du vil? En næringsrik, sjelden delikatesse som tradisjonelt ble servert med sukker og kanel. Råmelkspuddingen har nok gått litt i glemmeboken og for mange nordmenn er den nok like eksotisk som hvilken som helst dessert fra et annet sted i verden. Av naturlige årsaker stod råmelkspuddingen på bordet nå på våren, mens karamellpuddingen er en sikker vinner året rundt. Her får dere Oselias oppskrift på karamellpudding:
Kold Karramelbudding
Til 1 Pot Fløde tages 1 Stang Vanillie 4 Lod Sukker dette faar et Opkog, dertil røres 14 Egblommer 6 vidter, deri heldes Fløden, dette røres i til det er afkjølet.
Dertil koges 1 pund Milles og 1/2 Pot Vand først til det bliver tyndt og saa til det bliver tykt igjen dette bruges til at glasere Formen med, men det maa styrtne før at røren heldes i , den steges i 1 Time med Laag over og den spiseskold med Sosen der kommer af Formen.
Vi kokte opp en liter fløte med en vaniljestang og ca. 60 gram sukker. Vi rørte sammen eggeplommene og 6 eggehviter. Vi pisket dem godt og helte så den kokende fløten i. Vi brunet 500 gram melis og 5 dl vann og glaserte brødformene før vi helte røren i.
Vi stekte dem i vannbad på 170 grader til de hadde satt seg.
Jo mer sukker eller melis du bruner, jo mer saus får du.
Vel bekomme!
I gjenstandsamlingene våre finnes det mange flotte kjøkkenredskaper, boller og annet utstyr som ble brukt til matlaging. For anledningen har vi funnet frem en stor bolle i brunglasert leirtøy (AAM.11896) fra slutten av 1800-tallet og en vanlig kjøkkenvisp i ener eller løvtre (AAM.22387).
