Denne sommeren har ikke vært av de varmeste, men ferske matvarer trenger likevel å oppbevares kjølig. I Oselias kokebok ser vi at mange av råvarene hun brukte var ferskt kjøtt og fersk fisk, ikke så mye saltet og speket mat som tidligere hadde vært vanlig. En kan undre seg over hvordan husholdningene på Oselias tid klarte å oppbevare fersk mat over lengre tid på denne årstiden? Denne uken presenterer vi en gjenstand som gjorde det mulig å oppbevare ferske matvarer, isskapet. Vi vet ikke om det fantes et slikt isskap i husholdningen til familien Eyde, men de ble populære i mange velstående hjem utover på 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, før mer moderne kjøleteknologi kom på markedet.
Skapene var laget av tre og isolert innvendig med kork. Øverst i skapet fantes et rom belagt med sinkplater. I dette rommet ble det lagt inn en isblokk som gjorde at skapet holdt seg kaldt, og muligheten for å oppbevare fersk mat var tilstede. Isblokkene måtte man bytte ut en til to ganger i uka. På bildet ser dere et skap fra 1920-årene (AAM 27630) som finnes i samlingene her på KUBEN.
Det var ikke bare det norske lokale markedet som hadde behov for is. Etterspørselen etter ferske matvarer økte i hele Europa og fra midten av 1800-tallet var naturis i blokker en betydelig eksportvare fra Norge. Isen ble hentet fra innsjøer, tjern eller kunstig anlagte dammer. Eksport av naturis er dokumentert langs store deler av kysten fra Oslofjorden til Farsund. England var det dominerende markedet. Det meste av isen ble brukt til å bevare matvarer, men en god del av isen ble også brukt av bryggeriene som hadde begynt å brygge pilsner – og lagerøl i 1840 – årene. Disse øltypene krevde kjøligere lagring, og her i Norge eide flere bryggerier egne dammer for å sikre seg fast tilgang på is.
En annen siden ved ishugging var at at det for mange folk var en kjærkommen biinntekt. Det ble også en viktig biinntekt for både trelasthandlere og redere. Her i Arendal har nok også isdrift vært en sikker og god inntektskilde. Under ser dere ishuggere på Langsævannet
Isen ble skjært ved at store isploger ble dradd av hester. Plogene skar opp renner i isen og sopte vekk snø. De brukte også lange issager og ulike haker og pigger for å manøvrere isen opp av vannet. AAks Pnr 3386. Fotograf: Ukjent.
