I Norge har ølbrygging lange tradisjoner, og det var i perioder påbudt på alle gårder å brygge øl. Vi vet jo ikke om Oselia brygget øl, men helt fra middelalderen og langt inn i moderne tid var øl den vanligste drikken ved matbordet, og Familien Eydes hjem var nok intet unntak. I dag finnes det mye utstyr rundt om på norske museer som vitner om at både brygging og drikking av øl har vært en del av hverdagslivet til mange folk.
Det eldste norske ølet ble laget av bygg eller havre. For å gi smak tilsatte man i eldre tid bark eller einer, men fra 1100-tallet ble det vanlig å bruke humle for å gi ølet en bitter smak. På bildet over ser dere en humlesil (AAM.01131).I nyere tid er det vanlig å bruke malt av bygg, smakssatt med humle. Denne silen er spiss elipseformet med kanter laget av eikekvister. Den ferske humla ble lagt i sila og den kokende vørteren ble helt over.
Endene på sila er bundet sammen med tauverk. Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.
Hanken ligger tvers over sila og det er skåret ut et kryss på den som i følge giverne er et “trollmerke” som var til vern mot vonde makter. Det var vanlig å bruke korset for å verne seg mot alt som kunne gå galt i bryggingen og det ble ofte brukt på alt av bryggeutstyr.
`Trollmerket`er tydelig markert på silas hank. Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.
Til tross for at det meste ølet som produseres i Norge i dag blir produsert av store bryggerier, har hjemmebrygging fått et enormt oppsving, så man skal ikke se bort fra at humlesiler igjen blir gjenstander man vil se rundt om i bryggekjellere i årene som kommer.
Når ølet var brygget, skulle det nytes, og helt frem til slutten av 1800-tallet var det vanlig å servere ølet i en ølbolle eller ølskål. De fleste ølboller er dreiet eller skåret av ett stykke tre. Treboller har vært brukt både til matlaging, til å spise grøt og suppe av, og til forskjellige typer drikke. Det kan i noen tilfeller være vanskelig å skille ølboller fra andre boller og skåler, men mange av ølbollene har gjerne malt og/eller skåret dekor, og de har ofte inskripsjoner med navn, eierinitialer og årstall rundt kanten. Vi ble både overrasket og glade da vi fant noen ølboller i samlingen her som stammer fra Christian Eydes bo, og det morsomme er at disse to ølbollene skiller seg ut fra alle de andre bollene i samlingen vår.
Disse to ølbollene har en helt annen dekor enn mange av de andre ølbollene i samlingen. Vi har dessverre ingen opplsyninger om hvem som har dreid og malt bollene. Bollen til venstre (AAM. 02978) er dreid i ask med innbrent og malt dekor. Den er bare 8 cm høy og har en diameter på 21 cm. Bollen til høyre (AAM. 02977) er også en liten bolle dreid i ask og er dekorert med blomster og innsvidde detaljer. Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.
Små boller som disse to ble det drukket av, og de kunne sendes rundt, slik at flere drakk av samme bolle. Ølboller som rommer rundt fem liter eller mer, stod på bordet, og ølet ble øst opp med små boller, øser eller andre kar når man skulle drikke. Ølhøner var vanlige drikkekar og mange av de var også svært vakkert utskåret og dekorert. Her ser dere en ølhøne fra 1891 som kommer fra gården Tveiten i Valle i Setesdalen som har en enkel form og dekor. Den er skåret i bjørk og konturene er markert med innbrente kors og prikker.
Ølhøne (AAM.02884). Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.
Dersom du har lyst til å se flere ølboller, ølkrus, ølhøner og øser, er du hjertelig velkommen til KUBEN og vårt åpne magasin hvor du kan se på alt dette og mere til.
