Arkivene forteller

Branntakster som kilde til bygningshistorie

12. mai 2017
Familien Eydes hus på Malmbrygga i Arendal, Foto: AAks bildesamling

I 1890 og 1901 ble det tegnet brannforsikring for familien Eydes hus på Malmbrygga i Arendal. En forordning av 18. august 1767 påbød brannforsikring for huseiere i byene. Brannforsikringer ble tegnet hvert tiende år, og branntakstprotokollene er en rik kilde til bygningshistoriske opplysninger for bl.a. bygårder som familien Eydes hus. Branntakstene beskriver både bygningenes eksteriør og interiør. Familien Eydes hus brant ned under bybrannen i Arendal i 1863, og ble bygd opp igjen som murbygning. Av branntakstene ser vi at det var et to-etasjes murhus som også bestod av kjeller og loft.

familien Eydes hus blir bygget opp igjen etter brannen i 1863.

Familien Eydes hus blir bygget opp igjen etter brannen i Arendal i 1863. AAma billedsamling, stedsbilder, neg. nr. 21776, Malmbryggen Arendal ca. 1865. Ukjent fotograf.

 

I første etasje var det ti rom, noen rom var kledd med panel og noen hadde malte vegger. I andre etasje, som hadde ni rom finner vi bl.a. kjøkkenet, der Oselia naturligvis tilbrakte mye tid. I følge branntakstene har kjøkkenet både skorsten og komfyr, og fast benk med skap. Det fantes også et spiskammers og et anretningsværelse med både hyller, fast benk og fast skap. I kjelleren lå bryggerhuset med skorsten og innmurt bryggegryte.

Til huset hørte også to uthus av bindingsverk. I det ene var det stall med tre spiltau, seletøykammer, vognskjul og et pakkrom. I andre etasje, rulleværelse, enda et seletøykammer, matbod, to forstuer og et høiloft. I det andre uthuset var det en utedo, to pakkrom, fjøs, vognskur og to vedrom. Vi vet ikke hva slags dyr familien Eyde hadde i fjøset, men det kan godt ha vært en gris eller to, høner, og kanskje til og med en ku, på Mambrygga i Arendal by!

 

Branntakst. Statsarkivet i Kristiansand

Branntakst år 1890. Arkivref. Norges brannkasse Arendal. Fa 0021 protokoll nr. 19, s. 370. Statsarkivet i Kristiansand.

 

 

Med uthusene inkludert, ble familien Eydes hus taksert til 76 500 kr i 1890 og  til 76 600 kr 1901. At dette var en stor bygård er det ingen tvil om, det vitner også antallet ovner i huset om. Av branntakstene ser vi at bygården til sammen hadde 25 ovner av ulike modeller! Da kan man forstå at det var nødvendig med to vedrom i det ene uthuset, til all veden som må ha blitt brukt. Den dyreste var kaminen i marmor som var verdt 400 kr. Videre fantes det tre åtte-etasjes kakkelovner, ti syv-etasjes kakkelovner, en fem-etasjes kakkelovn, og åtte sylinderovner. I tillegg hadde huset en dampkjele med jernrør. Som tidligere nevnt hadde de en komfyr, men også en kokeovn. Det går ikke frem av branntaksten hvor kokeovnen var plassert, men den må ha vært plassert på kjøkkenet eller i bryggerhuset. Bakerovn har de ikke hatt. Da Familien Eydes hus ble bygd opp etter bybrannen i 1863, kjøpte familien en moderne komfyr til kjøkkenet sitt. Fra midten av 1800 – tallet hadde alle velstående hjem i byene komfyr med stekeovn på kjøkkenet.

 

Jernverandaen som man kan se på husets hjørnet var i følge branntaksten verdsatt til 300 kr.

Jernverandaen på familien Eydes hus som man kan se på husets hjørnet lengst til venstre, var i følge begge branntakstene verdsatt til 300 kr. AAma billedsamling, Kuben, bilde nr. 34, Malmbryggen etter brannen i Arendal i 1863. Fotograf: Ant. Anders Dedekam.

Som nevnt innledningsvis er branntakstprotokollene en fantastisk kilde til bygningshistoriske opplysninger. Branntakstene for familien Eydes hus har gitt oss en detaljert oversikt over både husets eksteriør og interiør. Branntakstene inneholder mange flere detaljer om hovedhuset og uthusene enn det som er  beskrevet i dette innlegget.

Kilder: Norges Brannkasse Arendal, Fa0021, Protokoll nr. 19, side 369. Norges Brannkasse Arendal, Fa0025, Protokoll nr. 23, side 363. Statsarkivet i Kristiansand.

Du liker nok også

Ingen kommentarer

Svar