Redskap og ingredienser

Suppeterrin

29. september 2017
_GC08040_web

Det er høst. Og det merkes paa dagen, skrev Nordahl Grieg i 1917. Dette er noe vi fremdeles kan skrive under på 100 år senere. Plutselig har mørket kommet snikende på oss, lufta har blitt kaldere og vi snakker mer om «innekos» og den kommende vinteren. For mange er ikke høsten det samme uten deilige gryter og supper, gjerne av typen som skal stå og godgjøre seg timevis på ovnen. Dette hører nok sammen med hva høsten har å tilby av råvarer som passer ypperlig til slike retter. Rotgrønnsaker, sopp, bær og lam! I tillegg varmer det godt i en kald høstkropp.

I den anledning har vi funnet frem en flott suppeterrin med lokk, og en stor serveringsskje fra gjenstandssamlingen til KUBEN. Suppeterrinen i steintøy (AAM.11875.) ble gitt til oss i 1970, og er et arvegods fra giverens familie. På lokket er håndtaket utformet som en tulipan. Den er datert til 1860-1890, og er et godt eksempel på den type terrin fra den tiden Oselia var i tjeneste hos familien Eyde.

Hvitt steintøy med blå dekor var, da som nå, populært. Steintøy var et rimeligere og mer tilgjengelig materiale enn det skjøre porselenet var. Porselen var en luksusvare, og steintøy ble brukt til hverdags. Steintøy er et samlebegrep for keramikktyper av ildfast leire, som terrakotta, fajanse og flintgods. Felles for alle er at det inneholder en del kalk og er derfor mer porøst enn keramikktyper som porselen og steingods. Det er så porøst at uten glasuren ville vannet trenge seg gjennom.

Foto: Gerd Corrigan, Kuben.

Foto: Gerd Corrigan, Kuben.

 

Både hvitt og blått var farger forbundet med velstand, siden dette var vanskelige farger å produsere. Men samtidig var koboltblå den fargen som tålte høy temperatur best, og som derfor kunne kontrolleres best under brenning. Europeiske kjemikere forsøkte lenge å fremstille en syntetisk blåfarge, noe de tilslutt lyktes med på 1700-tallet. Vår suppeterrin er laget her i Norge hos A/S Egersunds Fayancefabrik Co. (1847 – 1979). Men selve leiren kom fra England. Den ble fraktet direkte til fabrikken i båter som la til ved fabrikktomten.

Den store skjeen (AAM.01765.) er derimot helt lokalprodusert. Bak på skaftet finner vi stemplet «SG», initialene til gullsmed Salve Giertsen, som startet opp som gullsmed i Arendal i 1810. Denne er laget i sølv, og ble gitt til museet i 1958. Øverst på skaftet er det et flott gravert dekor av blomstrende grener, samt initialene «H.H. – A.H.». I KUBENS gjenstandssamling har vi i tillegg seks teskjeer i samme serie, gitt til oss av en annen familie.

Foto: Gerd Corrigan, Kuben.

Foto: Gerd Corrigan, Kuben.

 

Foto: Gerd Corrigan, Kuben.

Foto: Gerd Corrigan, Kuben.

 

Da gjenstår det bare å finne ut av hvilken suppe vi skal lage i kveld! Kanskje det blir FORLOREN SKILPADDESUPPE?

 

Kilder:

Dalane Folkemuseum

Store Norske Leksikon

Wikipedia

Egne arkiv

 

 

Du liker nok også

Ingen kommentarer

Svar