Oselia lagde maten til familien Eyde ved støpejernskomfyren på kjøkkenet. Støpejernskomfyren, som fikk innpass på mange kjøkken i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, revolusjonerte matlaging og mattradisjoner. Denne teknologiske nyvinningen var typisk for en periode med store omveltninger i samfunnet generelt.
Mange nye muligheter åpnet seg med støpejernskomfyren. Tidligere tiders matlaging over åpen ild, i peis eller grue, førte som regel til at alle de tilgjengelige ingrediensene ble kokt sammen i en gryte. Kjøtt, grønnsaker og poteter sammen – og selvfølgelig grøt i mange varianter. Selv om mange også hadde bakerovn så vet vi at den ikke ble fyrt opp mange ganger i måneden. Men når den var varm kunne selvfølgelig den også brukes til matlaging.
Da komfyren kom fikk man muligheten til å lage helt nye retter, og ikke minst kaker, hver dag! Med plass til både gryter og steikepanne, samt steikeovn, kunne det daglig både bakes og steikes. Middagen kom etter hvert til å bestå av flere retter. Slike middager førte også til nye behov for serviser med mange deler. Den store suppeterrinen kan på mange måter stå som symbolet på borgerskapets matkultur.
Komfyren på bildet står på kjøkkenet på Langsæ gård. Den er produsert på Havstad Jernstøperi i Arendal. Komfyren har fem kokehull i forskjellig størrelse, en forholdsvis stor stekeovn og en egen vannbeholder med kran. Varmen kunne reguleres ved hjelp av mengden ved som ble brukt. Det er vel ingen tvil om at det kunne gå med endel ved dersom alle kokehullene og stekeovnene var i bruk – og det var alltid varmt på kjøkkenet. Vedkomfyren var utstyrt med spjeld som gjorde at man kunne lede ilden og varmen forskjellige veier, men en rask regulering av varmen var selvfølgelig umulig. Søndagssteken skulle settes inn i varm ovn og temperaturen kunne reguleres, eller dempes, ved til stadighet å dryppe steiken. Det steiken ble dryppet med ble valgt med omhu, for stekeskyen skulle senere brukes til sausen. På den måten kan man si at tradisjonen med søndagssteik, saus og poteter er en direkte følge av den teknologien vedkomfyren representerte.
Havstad Jernstøperi
Havstad Jernstøperi ble etablert i 1854 av støperimester Jørgen Johannesen som kom til Arendal fra Ulefos jernverk. Johannesen oppførte både verksted og smie på Havstad, like øst for Arendal. Etterspørselen etter produkter av støpejern var stor i den stadig økende skipsbyggingsvirksomheten som fant sted i området. Allerede på 1870-tallet måtte Havstad Jernstøperi utvide. Det ble bygd nytt verksted, støperi og smie. Det ble også plass til snekker- og modellverksted. Virksomheten blomstret, og på slutten av 1880-tallet ble det oppført en ny, stor støperibygning. Havstad Jernstøperi var en stor produsent av ovner i alle størrelser, komfyrer og andre husholdningsartikler, i tillegg til produkter til skipsbyggingsvirksomheten. Havstad Jernstøperi ble avviklet i 1931.
Havstad Jernstøperi, ukjent fotograf.
Vi har i samlingene våre en katalog over produkter fra Havstad Støberi.
Katalogen er trolig fra 1870-årene og viser et mangfoldig og spennende utvalg
av støpejernsprodukter. På bildet ser vi et utvalg,blant annet strykejern, panner, vaffeljern og munkejern. Det
er sannsynlig at flere av disse produktene var i bruk på kjøkkenet hos familien Eyde.AAM 22231
