Det er ikke så vanskelig å forestille seg at duften av ferske appelsiner må ha vært svært eksotisk for folk flest på slutten av 1800-tallet. Appelsiner var slett ikke hverdagskost hverken for fattig eller rik på den tiden. I dag kan vi velge og vrake i frukt og grønnsaker. Over 70 prosent av det vi spiser av frukt og grønt er importert fra andre land, og mange sorter er tilgjengelige året rundt! Men slik har det ikke alltid vært.
Da de første bananene kom til Norge høsten 1905 ble de møtt med stor skepsis blant nordmenn. Det mange ikke vet er at appelsinen kom til Norge enda tidligere enn bananen, antagelig på midten av 1800-tallet. Men selv om appelsinen på det tidspunktet var en frukt som var forbeholdt de rike, ble det allerede i 1890 import hele 3,5 tonn appelsiner til Norge! Under krigen var tilgangen svært dårlig og importreglene var strenge også i etterkrigstiden. Først i 1956 fikk vi fri import av sitrusfrukt og det var ikke før på 1960-tallet at den eksotiske frukten og grønnsaker for alvor kom i butikkhyllene.
Kinesisk eple
Navnet på denne deilige, søte frukten med den sterke fargen, betyr Kinesisk eple, og frukten stammer fra området rundt det sørvestlige Kina. Selv om det er godt over hundre år siden frukten kom til Norge, var appelsintreet vanlig som prydbusk i Europa fra 1500-tallet. Romerne hadde faktisk lenge kjent til frukten og den var allerede da en eksklusiv, dyr liten søtsak forbeholdt de priviligerte. Men fruktproduksjon i Europa startet først på 1800-tallet, og selv om frukten nådde landet vårt forholdsvis sent, var det fortsatt en meget eksklusiv og kostbar frukt. Dette skyldtes nok i all hovedsak at det var dyrt og tidkrevende å frakte fersk frukt helt opp hit til det kalde nord.
De første appelsinene som kom til Norge, kom ved juletider, da det var sesong i Spania og på Sicilia, og de var å få kjøpt i butikkene til litt over påske. Det var de søteste sortene som dukket opp i butikkene rundt påsketider, og det er kanskje derfor vi nå forbinder påsketuren nettopp med appelsin.
Appelsin var altså opplagt en sesongvare på Oselias tid, og etter en nærmere titt i aviser fra 1870-årene er det tydelig at appelsiner var tilgjengelige i utvalgte butikker i januar og februar. I avisannonsene i Vestlandske tidende fra 1875 ser vi at det er Messina appelsiner som er til salgs i flere av Arendals forretninger. Messina er en provins på Sicilia hvor de dyrker appelsiner og sitroner. Det finnes mange appelsinsorter, men det var nok de sortene som var mest holdbare som egnet seg best for den lange frakten mot nord!
Ble det dyrket appelsiner i Norge på denne tiden?
På 1700-tallet var det faktisk et stort utvalg av frukt på mange av de store gårdene rundt om i sør-Norge. I Christopher Hammers bok «Norsk kogebog» fra 1793 står det at det ikke var uvanlig at de store gårdene holdt seg med sine «orangerier». De kunne høste egne appelsiner og sitroner. Om sommeren sto trærne ute, men om vinteren ble de omplassert til oppvarmede drivhus. Her i Aust-Agder vet vi at det på Nes Verk ble dyrket enorme mengder planter, trær og busker utover på 1800-tallet. I 1799 kjøpte Jacob Aall verket, men det finnes ikke mange opplysninger om hvordan hagen på Nes så ut da. Men, Aalls kone, Lovise Andrea, hadde tydelig både interessen og kunnskapen som skulle til, for etter hvert utviklet hun hagen både med drivhus, parkanlegg, frukttrær og kjøkkenhage. Idealet var en hage etter «den engelske smak».
AAks-Portrettbilder-Andrea Lovise AAll f Stephansen – 1779-1825
Da Nicolai Benjamin Aall overtok Nes Verk i 1844 ansatte han Jens Iver Nicolai Døllner som gartner og Nes ble viden kent for sine praktfulle drivhus og hageanlegg. Døllner skrev dagboksnotater hver dag, og i disse notatene kan man lese at en mengde trær og busker ble flyttet inn i de enorme drivhusene om vinteren, deriblandt appelsintrær. Det står imidlertid ingenting om at de fikk frukter på disse trærne.
AAks-Stedsbilder-Holt-Næs Verk-Hovedbygget-gnr 43_Holtbilde nr 27-Pnr 2893-Fotograf Carsten Hopstock
AAks-Stedsbilder-Holt-Næs Verk-Kameliahuset-gnr 43_Holtbilde nr 90-Pnr 2884-Fotograf Torfinn Skard
