Denne uken har vi laget Hollandske saus. Vi tenkte først at dette måtte være den samme sausen vi i dag kaller for Hollandaise, men det skulle vise seg at det var én vesentlig forskjell.
Les videre …
Det er ingen tvil om at hele Agderkysten i lang lang tid har hatt kontakt med andre land og kulturer. På 1700- og 1800- tallet ble kontaktflaten ytterligere utvidet. Toll – og skipsanløpslister fra Agder og resten av landet er tydelige bevis på at impulsene utenfra etterhvert ble mange og sterke. Disse impulsene preget både uthavner og kystbyer. Gjennom skipsfarten fikk kystsamfunnene nye impulser direkte fra alle verdensdeler. Påvirkning utenfra kom også med utenlandske håndverkere. Det var nye kunnskaper, nye tanker, fremmede skikker og nye varer.
Les videre …
«En pølse skal serveres med føl’se’», synges det i den danske filmen Ballade på Bullerborg (1959). (Det er ikke bare i Norge vi sliter med å finne et ord som rimer med pølse). Men før en pølse kan serveres må den tilberedes. Og det er da dette lille hjelpemiddelet kommer til sin rett: pølsehornet.
Les videre …
De fleste av oss liker pølser, og i dag finnes det et stort utvalg av forskjellige typer pølser hos både slaktere og i matvarebutikkene. Men pølser fylt med risgrøt, mandler, rosiner, egg og smør, er for de fleste en ukjent variant.
I oppskriftsboken til Oselia ble vi svært nysgjerrige på en oppskrift på nettopp slike pølser, som hun kalte Risengryns Pylser. Selv har vi aldri vært borti lignende og dette er absolutt noe av det merkeligste vi har lagd fra Oselias kokebok. Vi undrer oss veldig over hvorfor hun i all verden tok seg bryet med å fylle pølsetarmer med grøt, rosiner, egg, smør og mandler?
Les videre …
Hvorfor lagde Napoleons egen kokk en eksklusiv dessert til ære for den russiske greven Karl Robert von Nesselrode når Russland var en av Frankrikes fiender under Napoleonskrigene?
Les videre …
Vi synes alltid det er gøy å finne frem kjøkkenredskaper fra KUBENs samlinger som er fra den samme tiden Oselia var husjomfru hos familien Samuel Eyde (1875 – 1885). Det er nemlig alltid noe nytt å lære fra gjenstander. Oselias oppskriftsbok inneholder oppskrifter på ulike typer bakst,
og siden det er mange som baker ekstra til jul, har vi denne gangen tatt frem en bakkelsspore (AAM.14560).
November er snart over og mange har allerede begynt å tenke på hva de skal putte i kakeboksene og sette frem på kaffebordet til jul. Har du noen faste slag du alltid baker ? Eller kanskje er du en av dem som baker forskjellige kaker fra år til år. Les videre …
Da Oselia jobbet hos familien Eyde var byen full av alle mulige butikker og spesialforretninger. Man kunne kjøpe deilige oster og fersk frukt, vin, sjokolade og tobakk. Klær, utstyr til hus og hjem, jernvareartikler og tekstiler. Det var bakerier, bokhandlere, smeder, skomakere og ikke minst slaktere. Les videre …
Den moderne kjøkkenmaskinen har overtatt for mye av det vanlige kjøkkenutstyret som ble brukt i et 1800-talls kjøkken. Kjøttkverna er typisk noe som har blitt mindre vanlig og bruke i dag, siden ferdigkvernet deig er lett tilgjengelig i butikkene. Oselia ville brukt en kjøttkvern til flere av oppskriftene i boken sin, som Timbaler og fylte sellerirøtter. Les videre …
Timbaler eller Thingballer som Oselia kaller dem, er nok en rett som er ukjent for de fleste av oss, men da vi søkte på internett fant vi faktisk flere forskjellige oppskrifter på Timbaler. Det er lite historikk å finne, men det står bl. a. at Timbaler er et gammelt ord for boller. På Sveriges wikipedia fant vi også en beskrivelse av denne retten som passer godt med Oselias oppskrift, Les videre …
