I 2017 oppdaget fotoarkivar ved Kuben Hannele Fors, et metallskrin godt gjemt bakerst i en hylle i fotomagasinet. Inne i skrinet fant hun gamle pakker med glassplatenegativer. Bildene var antageligvis tatt på begynnelsen av 1900-tallet, men manglet opplysninger om motiv og sted.
Les videre …
Skinnet bedrar, og det gjør virkelig også noen av Oselias oppskrifter. Som så mange andre er blogg-gjengen også omfattet av tiltak knyttet til Coronautbruddet, og vi har derfor hjemmekontor. I den forbindelse tenkte vi at det var på sin plass å presentere en deilig dessert! Det får bli med tanken, for Oselias oppskrift på kald sjokoladepudding er virkelig ikke noe du trenger å ta deg bryet med å lage.
Les videre …
For tiden har vi to flinke studenter fra UiA på praksis her på KUBEN. Som en del av praksisen har Åshild Danielsen og Alexandra Ryan fått bryne seg på en av Oselias oppskrifter og skrevet et gjesteinnlegg om hvordan dette gikk:
Les videre …
Dette skrev Samuel Eyde i et brev til sønnen Sam Eyde 27. oktober 1880.
Sam Eyde, Elina og Samuel Eydes yngste sønn var på det tidspunktet elev ved Gjertsens privatskole i Kristiania og hadde innrømmet juksing.
Les videre …
Siden vi nylig forsøkte oss på Oselias «farserte blomkål», fant vi ut at en blomkålrelatert gjenstand ville være midt i blinken for neste bloggpost. Men hva er egentlig en «blomkålrelatert gjenstand»? Vi bestemte oss for å prøve lykken og søkte rett og slett med ordet blomkål i gjenstandsregisteret vårt. Og så fikk vi opp ett treff!
Les videre …
Selv om mange av oppskriftene i samlingen til Oselia i aller høyeste grad er velsmakende saker, er det likevel en del oppskrifter som på ingen måte fremstår som kulinariske opplevelser. Flere av dem er utgangspunkt for mange interessante diskusjoner her på huset om opprinnelsen til enkelte retter. Vi har tidligere diskutert heftig både ølsuppe og risengrynspølser, og denne oppskriften på farsert blomkål har også skapt stort engasjement.
Les videre …
I tillegg til den store arkivsamlingen som Oselias oppskriftsbok er en del av, har vi også en stor og variert gjenstandssamling på KUBEN. Der er vi så heldige at vi finner flere gjenstander fra Eyde-familien som Oselia jobbet hos. Nylig lagde vi en frisk champagnepudding fra Oselias oppskrifter. Derfor synes vi det er passende å ta frem et champagneglass (AAM.04276) fra ca. 1880 som tilhørte nettopp Eyde-familien. Og for et glass!
Les videre …
Denne desserten er en av de kuleste oppskriftene vi har testet fra Oselias kokebok. Den fortjener rett og slett litt glam og konfetti! Vi runder av 2019 med å ønske alle følgere godt nytt med Oselias Champagnepudding.
Les videre …
De aller fleste av oss har et sterkt forhold til julens tradisjoner, og i mange tilfeller handler dette om mat, pynt og ritualer. Men, for mange blir det virkelig ikke jul før de har kost seg med et av de mange juleheftene som finnes i butikkene nå før jul. Dette er hverken en ny, eller en norsk tradisjon. Den har røtter tilbake til Oselias tid og i boksamlingen på Kuben finnes en vakker samling med ulike typer julehefter fra årene 1889 og frem til 1970-tallet.
Det aller eldste julehefte som kom ut i Norge er fra Drammen og kom ut i 1817. Heftet hadde tittelen Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og drikkeviser ved norske forfattere. På Kuben har vi 12 utgaver av juleheftet Juleroser som var det første juleheftet i Norden, og som ble utgitt første gang i 1881. Det var den danske forleggeren Ernst Bojesen som fikk ideen fra det franske juleheftet Paris Murice som ble utgitt i 1879 av franske forfattere og kunstnere. Fra 1885 hadde Juleroser egne redaktører fra Danmark, Sverige og Norge.
Et av formålene ved juleheftet var å presentere kjente norske forfattere og kunstnere gjennom tekster og flotte illustrasjoner. Det var svært ettertraktet å få både historier og illustrasjoner på trykk i juleheftet, det var nemlig en godt betalt jobb. Kjente forfattere som sendte inn bidrag til juleheftene var Jonas Lie, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Gabriel Scott og Henrik Ibsen for å nevne noen. Kjente kunstnere som illustrerte juleheftene var for eksempel Hans Gude og Louis Moe.
Juleroser siktet seg inn på en voksen målgruppe. Det første norske juleheftet for barn kom i allerede 1845 og het Julegaven for barnlige sind. På slutten av 1800-tallet lagde også Ernst Bojesen Børnenes julehefte. I 1895 kom det norske Juleheftet Barnas juleroser, der blant annet forfatteren Gabriel Scott fra Arendal var redaktør en periode.
Selv om juleheftene ble utgitt før jul hvert år, skrev forfatterne lite om jul! De skrev i hovedsak historier om vinteren, men de skrev også historier fra høsten og sommerviser. Historier om syke barn, mennesker på dødsleie og hjemvendte sønner går også igjen. Målet var å presentere god litteratur uansett tema.
Frem mot århundreskiftet dukket flere julehefter opp som f.eks; Julaften, Julehelg, Jul I norge, jul og juleglæde. Juleheftene ble veldig populære i de norske hjem. Fra 1881 og frem til 1905 økte oppslagstallene fra 10000 til 52800. Juleheftenes format var ofte A3, de har vakre omslag og tittelblad, og mange av de ble lenge illustrert av kjente norske kunstnere.
I dag er det fleste juleheftene tegneserier og for mange er det noe som hører med for å komme i den rette julestemningen. Flere av de gamle juleheftene finnes i samlingene på Kuben og på vår publikumsåpne lesesal kan man lese i de flotte heftene.
Kilder: Brit Østerud i Nytt om gammelt: De første juleheftene
Wikipedia
Årets hummerfisket går mot slutten. Hummerfisket langs Sørlandskysten har lange tradisjoner, men det er lenge siden hummer ble regnet som fattigmannskost. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet gikk bestanden ned, og hummer fikk etterhvert status som festmat. I dag er det definitivt som festmat å regne, men vi er vel egentlig ganske kjedelige i måten vi tilbereder denne dyrbare råvaren på!
Les videre …
