Høsten er her for alvor og kanskje du har lagt merke til at i år bugner det ekstra mye av frukt og bær i hager rundt om kring. Mange er flinke til å høste og bruke, men det er også utallige kilo frukt og bær som henger og råtner vekk. Når man bikker oktober begynner pærene å bli klare, og mange av sortene kan høstes helt til november. Det er ikke så ofte man kommer over pæretrær, så vi ble ekstra glade da vi fikk muligheten til å forbarmet oss over et par enorme pæretrær i en gammel hage, til stor glede for hageeieren. Vi tenkte nemlig også at det kunne være spennende å teste ut Oselias hermetiske pærer. Det kan jo bli en god dessert til den årlige julelunsjen, om det blir vellykket da.

Sommervikarene våre Lydia og Wiebke forsøkte seg også på en av de få oppskriftene i Oselias kokebok som er gjærbakst, en hvetekringle. Dette er en stor porsjon, men sammenlignet med vannbakkelsoppskriften de prøvde seg tidligere virker mengdeforholdene mer riktige i denne oppskriften og de fikk en fin gjærdeig som hevet godt. Ingen av dem er særlig glad i rosiner og sukat, så det droppet de. Men, da oppskriften ikke inneholder så mye sukker ble kringlen en smule smakløs uten noe smakstilsetning. De var enige om at den i det minste kunne trengt mer sukker. Det står som vanlig ikke noe om steketemperatur i oppskriften til Oselia, men de tittet på en del andre tilsvarende oppskrifter og stekte den på 200 grader i ca 30 min. De penslet den med egg og strødde perlesukker over før de stekte den.

Noen mener at vannbakkels er kjempelette å lage, men da vi forsøkte oss på Fru Hoeghs variant for noen år siden måtte vi prøve to ganger før det i det hele tatt så ut som vannbakkels. Vi har funnet enda en oppskrift på vannbakkels i Oselias kokebok og denne gangen utfordret vi sommervikarene våre Lydia og Wiebke til å gjøre et forsøk. De hadde aldri bakt dette før så heldigvis hadde Oselia mer informasjon om hvordan dette skulle gjøres enn hun vanligvis har.

Thekage meget god, står det om denne kaken i Oselias oppskriftsbok, en beskrivelse som selvfølgelig fristet oss til å lage kaken, for hva er vel bedre enn en avslappende stund med en tekopp i hånden og meget god nybakt kake!

Påsken står for døren og ingenting passer vel bedre enn å lage en kake med tittelen Paaskekage. Kaken er ikke fra Oselias kokebok, men fra en av Kubens andre gamle kokebøker, Marianne Sørensens kokebok. Vi har skrevet om Marianne Sørensen i tidligere innlegg på bloggen, og vi har også laget hennes ertesuppe.

I år er det ti år siden vi lanserte den kulturhistoriske matbloggen Oselias kokebok, tenk det! Ti år med matlaging og dypdykk i arkiver og gjenstandsmagasin for å grave etter spennende historier å fortelle dere om mattradisjoner, råvarer og ikke minst påvirkning fra det store utland. Vi har fortalt historier om familien Eyde og menneskene rundt dem på en tid da Arendal hadde en svært sentral plass i Norges sjøfartshistorie. Vi har hentet opp morsomme og interessante gjenstander fra samlingene våre som er vel verdt dagens lys og vi har formidlet historier fra arkivene som har vært med på å sette Oselia og familien Eyde inn i en kulturhistorisk kontekst.

Julen nærmer seg med stormskritt og det er på tide å presentere en av Oselias mange julekaker. Valget falt på småkakene, Kranser. Vi har tidligere laget Oselias Smultkranser, en kake som kan minne om Hjortetakk. Denne gangen var vi litt usikre på hvordan Oselias kranser så ut. Oppskriften som følger sier nemlig ingenting om det, bare at kakene skal settes som Kranser på platen.