Arkivene forteller

Tjenestejenta Oselia

7. oktober 2014

Arbeid i hjemmet var hovedbeskjeftigelsen for de fleste kvinnene på 1800-tallet. Men unge, ugifte kvinner kunne ha en periode der de arbeidet som tjenestejente, før de giftet seg. Folketellingen for 1875 viser at svært mange av kvinnene som var yrkesaktive var i slik tjeneste. Det å være tjenestejente var det mest utbredte kvinneyrket på denne tiden.

Tjenestejentene hadde flere, felles kjennetegn. De gjorde husarbeid mot kost, losji og en lav lønn. De bodde i arbeidsgiverens hus, noe som førte til stor arbeidsbyrde og lite privatliv. Tjenestejentene var som regel unge og ugifte. Det lå i yrkets art, og i det faktum at de bodde på arbeidsstedet, at dette yrket ikke kunne kombineres med egen husholdning. I grove trekk kan man si at i det øyeblikket tjenestejenta giftet seg, var den yrkesaktive perioden over.

Mange tjenestejenter kom til byen, fra andre steder, for å søke arbeid. Oselia var en av dem. Mot slutten av 1800-tallet gjorde stadig flere yrkeskategorier for kvinner seg gjeldende. Etter hvert oppgir folketellingene at flere kvinner arbeider som syersker, butikkansatte og lærerinner, og mot slutten av 1800-tallet vokste ulike industrivirksomheter fram og industrien hadde også behov for en mengde folk i arbeid. Byjenten fortrakk etter hvert industriarbeid og dette ga bygdejentene muligheten til å sikre seg gode tjenesteplasser i byen.

I folketellingen for 1875 er Oselia oppført som tjenestepige (se linje 2 under fraværende). Hun var 20 år, ugift og mest sannsynligvis i ”lære”. Husholdningen til familien Eyde besto i 1875 av 1 husjomfru, tre tjenestepiger og en gårdsdreng. Husjomfruen var ofte en slags mellomleder mellom husmoren og de vanlige tjenestejentene. De var vanligvis eldre kvinner, mens tjenestepigene var yngst og nederst i hierarkiet i husholdningen. Etter hvert som jentene fikk erfaring og kunnskap, kunne de arbeide seg oppover til å bli husjomfruer eller kokker. Vi vet at Oselia etter hvert ble husjomfru hos familien Eyde.

Vi vet imidlertid fortsatt ikke hvordan hun fikk jobb som tjenestepike der, men det var ikke uvanlig at jenter som søkte tjeneste brukte avisene til å annonsere eller se etter arbeid. Noen av dem hadde kanskje slektninger som arbeidet i byene og kunne gå god for dem, andre fikk arbeid via festekontorene som etter hvert vokste frem.

 

 

 

Annonse fra Vestlandske Tidende 16. januar 1869. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, AAks.

Annonse fra Vestlandske Tidende 16. januar 1869.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen, AAks.

 

 

Annonse fra Vestlandske Tidende 26.januar 1869. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, AAks.

Annonse fra Vestlandske Tidende 26.januar 1869.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen, AAks.

 

 

Du liker nok også