Redskap og ingredienser

Til bords med engelsk steintøy og lokalt sølv

20. oktober 2014

Utover på 1800-tallet fikk borgerskapet stadig bedre økonomi, og dermed også nye forbruksvaner. Sjøfolk brakte med seg hjem flotte serviser av kinesisk porselen fra sine seilaser til det fjerne Østen. De store handelskompaniene i Europa bidro også sterkt til at kinesisk porselen etter hvert ble svært populært. Det første porselenet i Europa ble fremstilt i Meissen i 1709. Frem til da hadde Kina vært eneprodusent av det hvite porselenet, men utover 1700- tallet ble det bygd porselensfabrikker over hele Europa. En annen type keramikk, steintøyet, ble oppfunnet i England omkring 1760. Dette var billigere å produsere enn porselen, men til forveksling svært likt. Snart gikk steintøyet sin seiersgang over hele Europa.

Den største engelske steintøyprodusenten var Wedgewood. Da denne fabrikken gikk fra å håndmale til å trykke dekoren på gjenstanden, og det samtidig ble en mye mer mekanisert og industriell produksjon, la dette grunnlaget for en enorm produksjon av keramiske varer på 1800-tallet. Fra 1860- årene ble det veldig populært med store servicer bestående av mange deler. Allerede på slutten av 1700-tallet begynte middagsserviser av engelsk steintøy å komme i bruk i Norge. Særlig populært var de kinesiske motivene, spesielt de i blått på hvitt.

I gjenstandssamlingene her ved Aust-Agder kulturhistoriske senter har vi flere eksemplarer av dekketøy med disse blå- og hvite motivene, som kommer fra engelske steintøyprodusenter . Et av de mest brukte mønstrene Old Willow – som gjennforteller en gammel kinesisk legende, har vært i bruk siden slutten av 1800-tallet. Andre mønstre var Wild Rose og Asiathie Pheasant. Flere av de mest populære mønstrene ble trykket i egne varianter hos steintøynsprodusenter over hele europa. Sistnevnte ble blant annet produsert under navnet Blå Fasan hos Egersunds Fajancefabrikk, og er i dag ettertraktede samleobjekter.

 

IMG_8572

Øverst til venstre tallerken med mønster Old Willow (AAM.05944), øverst til høyre tallerken med mønster Asiathie Pheasant (AAM.05907) og nederst tallerken med mønster Wild Rose (AAM. 24545). Suppeskje i sølv (AAM.24118a-f). Foto Tore Knutsen, AAks.

 

Arendalsdistriktet har i lange tider hatt mange dyktige sølvsmeder.  Suppeskjeen på bildet er stemplet C. Harridsleff (staves også Harrislev) i tillegg til at den er stemplet med Arendals byvåpen. Sølvsmeden Christian Harridsleff var født i 1824 i Halden, og han etablerte seg i Arendal i 1861. Hans søster, Augusta, giftet seg med Oluf J. Hovland som var gullsmedsvenn og bosatt i Arendal. Haridsleff overdro sin forretning til svogeren i 1874. Oluf J. og Augusta Hovland fikk sønnen Arnt Hovland i 1871. I 1915 etablerte han sitt eget sølvsmedfirma, etter først å ha vært medinnehaver i farens firma.

 

motiv på skje - 9600

På suppeskjeen er Arendals byvåpen stemplet inn Foto: Tore Knutsen, AAks.

 

Sølvskjeen tilhører et sett med seks skjeer som er deponert hos oss fra Sonja og Nils Fløystads stiftelse. Skjeen har tilhørt Nils Fløystads morfar Peter Johannes Mathias Ugland som var født i 1843.

 

 

 

 

 

Du liker nok også