Noen ganger går ikke ting helt som planlagt, og ting virker mer opplagt enn de viser seg å være. Å lage mat anno 1870 kan fort by på noen utfordringer, spesielt når det kommer til baking!
Vi nærmer oss julemåneden og i Oselias kokebok er det mange oppskrifter på ulike julekaker. Det er blant annet fattigmann, peppernøtter, sandkaker, berlinerkranser og krumkaker, for å nevne noen. De aller fleste sortene er kjente for oss også i dag. Noen skiller seg likevel ut.
I boken er det flere oppskrifter på Honningkaker. En kake vi ikke er så kjent med som julekake i våre dager, men som viste seg å være en interessant kake både i smak og konsistens. Vi fant også en oppskrift av den mer eksotiske sorten, Gyldenpalmer.
Oppskriftene på honningkake inneholder de samme hovedingrediensene, egg, sukker, honning, mel, ingefær og pepper. Noen av dem inneholder natron og kremotartari, cognac og sukat. Felles for dem alle er at egg og sukker skal piskes og at mel, krydder og honning blandes i. Bare en av oppskriftene antyder at kaken skal steke lenge på svak varme. Det som imidlertid er noe mer forvirrende er mengdeforholdene. En av oppskriftene antyder en pægel honning, ca 2,5 dl, i en annen står det 1 pot! Altså en liter. Vi har prøvd oss litt frem med mengde krydder og honning. 2,5 dl honning gir definitivt en mer enn nok søt kake med god honningsmak! En god teskje ingefær og en halv teskje pepper synes vi også er passelig mengde krydder. Honningkaken har nok passet godt til å lagring fordi den er meget saftig og holdbar.
Essensielle ingredienser i honningkakene fra Oselias kokebok; pepper, tørket ingefær og honning. Foto: Tore Knutsen, AAks.
Her får dere oppskriften på en av honningkakene som har det mengdeforholdet som synes fornuftig. Vi har stekt den ca 40-min. i en langpanne, på ca. 175 grader. Det står ikke at den skal inneholde natron eller kremortartari, men vi har brukt en teskje bakepulver siden dette virker naturlig og er med i de andre oppskriftene.
1 pægel = ca. 2,5 dl og 1 pund = ca 500 gram
Honning Kage
Man tager 8 Eg som piskes god med 1 pund sukker og en pægel honning. Deri haves pibber og ingefær og en pund hvedemel. Dette haves i en smurt og strødd form. Sukkater lægges da ovenpå.
Når det gjelder Gyldenpalmene var vi på bar bakke. Vi har ikke funnet noen andre oppskrifter på disse kakene og har heller ikke snakket med noen som har hørt om dem. Ingrediensene består av egg, mel, sukker, smør og sitronsaft.
Oppskriften til Oselia ser slik ut:
Gylden Palmer
5 egblommer, 1 pund sukker, 1 pund mel, 1 pund smørsom er vel udvasket.
Smøret røres i naar det øvrige er vel rørt. Derefter udtrilles det som til jødekaker. Citron
efter behag.
Generelt gir ikke oppskriftene i Oselias kokebok mange opplsyninger om fremgangsmåter. Noen er opplagte fordi de blir brukt i dag, og vi kjenner fremgangsmåten, men denne oppskriften var noe intetsigende. Vi smeltet smøret og blandet i, men deigen ble ganske løs og de andre ingrediensene badet nærmest i det smeltede smøret. Vi syntes derimot at deigen smakte godt! Det står i oppskriften at deigen skal udtrilles som til Jødekaker. Vi hadde sett bilder av denne typen kaker, som av utseende minnet oss om Safari kjeks, derfor satte vi deigen på platen med en spiseskje. Resultatet ble ikke særlig bra, kakene var ikke fine å se på og gikk i stykker når vi tok dem av plata.
Vårt første forsøk på Gyldenpalmer. Foto: Tore Knutsen
En ny deig måtte lages! I denne reduserte vi smørmengden til ca 430 gr, og satte den kaldt natten over. Vi rullet pølser av deigen og skjærte passende stykker som vi trykket forsiktig ned på bakeplaten, resultatet ble mye bedre, men helt fornøyde var vi ikke. Da fikk vi et tips om at deigen kanskje skulle kjevles og stikkes ut med et rundt glass. Resultatet ble da tynne fine runde kaker. Vi lot dem også ligge en bitteliten stund på plata før vi la dem over på rist, slik unngikk vi å ødelegge dem. Gyldenpalmer kan absolutt anbefales som en av julens 7 sorter!
Dersom noen av leserne våre har hørt om disse kakene hører vi gjerne fra dere!
