Mange av de ingrediensene Oselia benyttet seg av i matlagingen kom til Arendal sjøveien gjennom handel. I aviser fra denne tiden ser vi at det utover på 1800-tallet blir et stadig bedre utvalg i de lokale forretningene av varer som kom langveisfra. Oster som Gorgonzola, tørket frukt, appelsiner, kaffe, et stort utvalg av krydder og søtsaker var å få kjøpt i butikkene i Arendal på denne tiden. Skutetrafikk mellom landene langs skipsleden gjorde en omfattende vareutveksling mulig. Vi har tatt en titt på skyss og patruljejournalene for Merdø tollstasjon 1880-1888, for å finne ut litt mer om hva slags varer som kom med seilskutene til Arendal.
Vestlandske Tidende 18. februar 1892.
Av protokollene ser vi at skutene i hovedsak fraktet trelast, petroleum, steinkull, og korn. Trelast var en viktig handelsvare. Mangel på skog i Nederland, England og Irland skapte etterspørsel og mulighet for eksport fra Skandinavia. Både Norge og Sverige var store eksportører av trelast og mange norske skip fraktet svensk trelast til England. Steinkull og jern kom tilbake hit med skutene fra England. Det var stor import av korn fra Danmark og langs hele Sørlandskysten var man avhengig av kornimport, først og fremst rug, men vi ser også at det ble importert bygg. Protokollene viser at en annen hovedlast fra Danmark var levende dyr og fedevarer, samt levende fisk.
Mange av skipene som kom tilbake til Arendal fra havner rundt om i verden kom i ballast. Det vil si at det blant annet kom jord og teglstein hit som ballast, men av protokollene ser vi også at det i tillegg ble fraktet mer eksotiske varer, som Kaffe, te, sukker, appelsiner, fiken, rosiner og andre tørkede frukter i tillegg til krydder, ombord i disse skipene som kom hjem fra fjerne havner. Kaffe, sukker, brennevin og vin går igjen som varer i så å si alle skutene. Andre varer som også ble imoportert var tobakk, såpe og hamp til produksjon av tau.
Vestlandske Tidende 1886
Ikke alle varene som kom med skipene havnet der de skulle. I avisene annonserte Toldvesenet at uavhentede varer ble solgt dersom ingen hentet dem. Dette kunne være varer som var skadet etter forlis, f. eks som i annonsen over 3 poser kaffe gjennomtrukket av sjøvann! Vestlandske Tidende 1886.
Alle disse varene er ofte ført inn som proviant, mens andre ganger er det tydelig at det er en del av lasten og mange steder i protokollene står det skrevet at disse varene tilhørte kapteinen. Kapteinene hadde slike privilegier og mange av varene, som kjolestoffer, kaker og søtsaker, fant nok veien hjem til kapteinens familie. Det meste av varene ble nok likevel i all hovedsak solgt videre til kjøpmennene både i Arendal og de andre sørlandsbyene. En vare som stadig dukker opp i innføringene i tollbøkene er Floridavand, hva slags vann var dette tro? Ved nærmere undersøkelse har vi skjønt at det var en slags parfyme for menn!
Skyss og patruljejournaler er innholdsrike kilder. Her kan man finne ut alt om vær og vind, hvilke skuter som ankom, hvor de kom fra og hvor de skulle. Det er detaljert informajson om hva skutene hadde omborde og hvor mye toll som ble betalt. Ved en gjennomgang av ankomster til tollstasjonen i perioden 1883- 1886 ser vi at skutene kommer fra hele Europa, men også noen fra enda fjernere strøk som for eksempel Amerika. Protokollene er ikke bare en kilde til hva slags matvarer som ble importert, de forteller også om forsøk på smugling og om skuter som hadde sykdom ombord og derfor ble satt i karantene i en av de mange karantenehavnene i området på den tiden.
