Sjokolade blir for det meste forbundet med hygge og kos. I dag har stort sett alle råd til å kjøpe seg en sjokolade, og tilgangen til sjokolade og kakao i alle mulige varianter er enorm. På Oselias tid var både utvalg og tilgang svært begrenset. Dette var en vare forbeholdt de velstående.
Sjokolade kom første gang til Europa med Christofer Columbus i 1502. I 1828 oppdaget man hvordan det kunne framstilles pulver av kakaobønnene, noe som førte til at den første sjokoladekaken ble laget i 1847 og de velstående koste seg med sjokolade i form av sjokoladedrikker. Over hele Europa ble det åpnet sjokoladehus hvor man drakk sjokoladedrikker som også ble ansett å ha både helsefremmende og styrkende effekter. Den første spiselige sjokoladen ble lagd i 1849 av en engelsk konfektmaker. Blandingsforholdet mellom melk og sjokolademasse avgjør om sjokoladen blir søt, halvsøt eller bittersøt.
Oppfatningen om at sjokoladen har helsefremmende effekter er ikke ny og sjokolade ble brukt som behandling for mange lidelser, inkludert tuberkulose, leversykdom, depresjon, gikt og jernmangel. Men, sjokolade som ren nytelse ble stadig mer populært blant de mer velstående etter hvert som den lille bønnen beveget seg nordover i Europa. Det er nok ikke utenkelig at sjokolade som konfekt har funnet veien hjem til kapteinsfruer her på Sørlandet.
I Norge var det ikke noen sjokoladefabrikker før i 1892. Da ble Freia etablert, og på begynnelsen av 1900-tallet begynte man å lage melkesjokolade. I Norge ble Regia kakao, styrkedrikken over alle, lansert i 1912. Fra 1912 og gjennom hele mellomkrigstiden ledet Regia det lengste og mest velregisserte reklamefelttoget i Freias historie. Det ble bygget strategiske allianser innenfor medisinsk forskning og med husmødre som styrte kostholdet til den oppvoksende slekt. Regia ble det som den var ment å bli – nemlig dronningen i norsk kakaosortiment! Regia kakao har nok mistet sin status som styrkedrikk, men er fortsatt et kjent og kjært kakaomerke for mange.
Det var vanlig å servere varm sjokolade i sjokoladekanner laget i keramikk eller metall. Disse kannene hadde gjerne et hull med skyveklaff i lokket slik at man kunne røre i kannen med en rørepinne. Sjokoladen den gang var ikke så lett oppløselig og hadde lett for å synke til bunns. Fra slutten av 1700-tallet blir sjokolade og kaffekannene mer like og mange har nok vært brukt til begge deler. Sjokoladekanner fra 1800- og 1900- tallet kan likevel skilles fra kaffekanner ved et de har et nebb eller kort tut plassert øverst på kannen, mens kaffekannene gjerne har en lengre tut plassert lengre ned. I samlingene våre har vi funnet en lekker sjokolademugge (AAM 12081) fra ca. 1900 laget i England. Muggen er laget av stentøy med hvit glasur og påtrykt mønsteret «Nypeblomst».
