Kilebanen på Løvli

I sommermånedene oppholdt familien Eyde seg på landstedet Løvli på Hisøya. Mange av  familiene fra Arendals borgerskap hadde sine sommervillaer der. Sommerstedet Løvli hadde en stor hage med frukttrær, prydbusker, forskjellige slags blomster og en Kilebane! Rett som det var møttes de fine herrer til en runde kilebanespill! Dette vitner noteringene i Kilebaneboka som finnes i samlingene på KUBEN om (Arkivid. PA-1931, A 55/81, Eyde)! Resultatene fra runder med Kilebanespill ble ført inn i boka over en periode på 10 år, fra 1881-1891. På bokas siste side ser man at boka ble autorisert 23. juli 1881, som Kilebanebok for Løvli. Det er herr Thorne, en god venn av familien Eyde som har autorisert boka med denne kommentaren; Ikke under min Haand og Segl

 

 

Kilebanespill eller kjeglebanespill er et spill der spillerne ruller en kule over en flat, rektangulær bane for å treffe oppstilte kjegler. Spillet er et av verdens eldste konkurransespill, og blir sett på som forløperen til bowling eller petanque. Forskjellen fra bowling er at ballen er mindre og uten hull til fingrene, og man bruker 9 kjegler i stedet for 10. Spillet utøves på en spesialanlagt kilebane med tregulv, ca. 30 meter lang. Den største kjeglen blir kalt kongen, antallet kjegler som er veltet og kongens posisjon har betydning for poengberegningen.

 

 

Spillet kom til Norden med munkene i middelalderen. I Norge blomstret spillet på midten av 1800-tallet, først og fremst hos rikmannsfamiliene som bygde sine egne baner på eiendommene sine. Her møttes herrene til spill samtidig som de nøt servering og god drikke!

På bildene under ser man representanter fra Arendals borgerskap ved kilebanen på Løvli. På ett av dem sitter Christian Eyde med kulen i fanget, klar til dyst! Er det vår kilebanebok man kan skimte liggende på bordet på det samme bildet?

 

 

 

Kilebaneboka til familien Eyde inneholder resultatene fra utallige runder med spill. Etternavnene på dem som var med er notert, alle menn fra Arendals borgerskap, men innimellom tyske offiserer som var på besøk hos Samuel Eyde, som var tysk konsul. Det er få kommentarer i boken utenom resultatene, men under et spill har en av herrene skrevet et morsomt lite dikt som lyder slik;

Jeg takker dig neppe dit Nellikbeist, fordi jeg var her paa Banen!

Ganske modvillig jeg hid har reist!

Jeg fulgte den Gamle vanen!

Jeg tjente her slet ikke for Meget

Du var ei her! Og – Ølet vort eget!

In fidem

 

Har vedkommende moret seg med å undertegnet diktet med det som skal forestille et øye?! Kan det være herr Blich som undertegner med et «blikk»?! Han er i hvert fall med i spillet på denne runden! «Blikket» finner man også på en av de første sidene i boka. Der skriver han;

Første Optræden af (blikk) i Gjæsterollen. Æren tabt og vunden» Den 24 Juli 1881.

 

Ved en annen anledning har en av deltagerne moret seg med å tegne karikaturer av sine motspillere! På bildet under kan man kjenne igjen karikaturene av Samuel Eyde øverst til venstre og hans sønn Sam Eyde øverst til høyre!

 

 

Det har nok vært stor hygge og mye latter under spillene, men helt sikkert litt alvor og konkurranse også!