Sildesalat var en matrett som i begge tvillingrikene Norge og Sverige sto høyt i kurs midt på 1800-tallet. Det lå derfor ikke nødvendigvis noe foraktelig eller nedlatende i dette kallenavnet for det felles unionsmerket som ble tatt i bruk i både det norske og svenske flagget fra 1844. En mente faktisk å ha kommet fram til en god løsning, med symbolikk som viste at de to kongerikene hørte sammen, men likevel var selvstendige. I skandinavismens tid midt på 1800-tallet var unionen med Sverige sett på med blide øyne, også i Norge.
Unionsmerket i flagget var plassert i den øverste firkanten nærmest flaggstangen. Det var et merke som forente farger og mønster. Unionsmerkets format og valøren i blåfargen ble tilpasset i hvert enkelt land. Unionsmerket ble også brukt som eget flagg i enkelte militære sammenhenger.
I Oselias tid som kokke og husjomfru hos familien Eyde var kong Oscar II på besøk i Arendal, og byen må ha vært pyntet med norske flagg med sildesalat i den anledning. Sildesalat var ganske sikkert en rett Oselia kjente til, selv om det ikke står noe om dette i hennes bok med oppskrifter. Sildesalat kan være en fargerik rett; egg, rødbet og spekesild var viktige ingredienser. Hardkokt egg ga både frisk gul og klar hvit farge, mens rødbeter ga rød farge. Blått er de to flaggenes felles farge, og her er det silda kommer inn. Spekesild av god kvalitet skinner i blått, eller i alle fall gråblått.
Sildesalaten på bildet er et unionsmerke som ble tatt vare på av en familie i Arendal og gitt til Aust-Agder-Museet i 1993. Vi må tenke oss at de en gang mellom 1898 og 1905 sprettet av unionsmerket og erstattet det med rød flaggduk.
17.mai-feiring i Arendal
17.mai 1825 gikk den første nasjonaldagsfeiringen av stabelen i Arendal, og det var nok ikke tilfeldig at den fant sted på Dr. Alexander Christian Møllers landsted på Havstad. Dr. Møller var Arendals utsending til Eidsvoll i 1814 og han var kjent for sine tanker om frihet og sitt svært nasjonale sinnelag. Utover på 1800-tallet var det litt så som så med nasjonaldagsfeiringen her i Arendal og Kong Karl Johan kunne styre sin begeistring for 17.mai-feiringene som ble arrangert rundt om i landet. Fra rundt 1850 skjer det en endring. Det hadde også etter hvert dukket opp mange lag og foreninger som gjerne ville vise seg frem for omgivelsene og 17.mai ble etter hvert en naturlig arena, med faner og musikk. Det første borgertoget gikk gjennom byens gater 17.mai 1860. Sakte men sikkert fikk barna også en stor plass i disse togene og i 1876 kunne man lese i avisannonser at «smaagutter» ble oppfordret til å gå i 17.mai-toget i Arendal. Rundt 1890 var barnetogene godt etablert og avisene var fulle av oppfordringer både til barn og voksne om å delta i byens tog.
I 1890-åra ble sildesalat i flagget noe mer usmakelig, i alle fall i Norge. Diverse politiske saker gjorde det legitimt å kjempe for et rent norsk flagg. Fra 1898 var det offisielle norske flagg uten sildesalat. Orlogsflagget hadde fortsatt unionsmerke fram til 1905. I Sverige var unionsmerket i bruk fram til 1905. På bildet ser dere 17.mai-tog fra Grimstad i 1897 eller 1898, hvor unionsflagget fortsatt er i bruk på de store flaggene som vaier over byens 17.mai-tog.