Hvitkål er en av våre viktigste grønnsaker og den dyrkes over hele landet. Viltvoksende hvitkål har vært kjent i det sørøstlige middelhavsområdet i nesten 5000 år og romerne tok med hvitkål til resten av Europa og brukte det som et legemiddel. Mot slutten av 1600-tallet begynte man å dyrke hvitkål i Norge. Hvitkål kalles også for hodekål, og består av et hode dannet av tettpakkede blader. Kålen kan veie opp til flere kilo, men det vanligste er hoder på 1-2 kilo. Konsistensen er sprø og saftig! Hvitkål har vi året rundt og om sommeren går den under navnet sommerkål.
På Oselias tid var det et stort utvalg av frukt og grønt, og mange av dem var selvsagt bare å få tak i om sommeren og høsten. Kål er imidlertid en hardfør grønnsak som tåler vårt klima godt og den egner seg fint til langtidslagring, noe som skyldes et tynt voksbelegg på bladene. Når vinterkålen ble høstet kunne den holde seg godt gjennom hele vinteren. Men, vi vil tro at den sprø og gode sommerkålen var et kjærkomment innslag på middagsbordet når sommeren endelig kom.
Denne uken har vi lagd kålsuppe med kjøttboller og karve. Visste du at karven bl.a. ble brukt som middel mot mageonder, særlig mot for mye luft i magen? Kanskje ikke så rart at karve og kål brukes sammen!
Vidkaalsuppe
omtrindt 1 ske videmel i lidt smør til hver Pot Kraft (lidt salt og lidt fersk)
Kaalen skylles godt finhakkes lidt karve og lidt muskat og kjødbollerhaves i terrinen.
Denne oppskriften tar utgangspunkt i 1 liter kraft (1 pot = 1 liter), vi lagde halv porsjon og brukte 1/2 liter kalvekraft. Vi smeltet en 1 ss smør og rørte inn 1 ss hvetemel. vi spedde med kraften og finkuttet en halv sommerkål, men her tar man så mye kål man vil ha. Vi lagde små boller av medisterfarse som vi hadde i sammen med kålen. Suppen fikk et raskt oppkok og til slutt blandet vi i litt muskat og karve.
