Det å høste av naturen, safte, sylte og hermetisere gjorde at man kunne nyte godt av næringsrik og god mat gjennom hele vinteren før man hadde frysere og kjøleskap. Matauk var nok en viktig del av jobben til Oselia når det var frukt, bær og grønnsaker å høste. Tidligere i høst jobbet vi med nettopp safting og sylting. Vi lagde solbærsaft, blåbærsyltetøy og syltet gresskar. Noe av dette koste vi oss med umiddelbart, men vi satt også noe vekk for å se hvordan det holdt seg over tid. Bær, frukt og grønnsaker er spesielt utsatt for muggsopp, og dersom de skulle nyte godt av det de hadde syltet og saftet, var de avhengige av at krukker og glass var tette.
Både blåbærsyltetøyet og solbærssaften har holdt seg godt, og kunne nytes i førjulsdagene.
Gresskaret derimot, gikk det ikke så bra med. Gresskaret ble sursyltet eller eddiksyltet. Dette var en vanlig konserveringsmetode for grønnsaker som gresskar, agurker og andre rotgrønnsaker. For at dette skal bli vellykket må grønnsakene oppbevares i lufttett beholder eller glass. Vårt gresskar ble kokt i lake og lagt på glass før vi fylte opp med laken. Etter en stund begynte dette å gjære, antageligvis fordi lokket på krukken ikke var tett nok.
Mye av det de lagde på høsten var nok tenkt å vare vinteren gjennom, men vi antar at noen av Oselias juleforberedelser må ha startet allerede tidlig på høsten, når det var bær og frukt å høste. Det kan ha vært de kommende juleselskapene hun tenkte på da hun lagde solbærlikør, kirsebærlikør, ripsvin og stikkelsbærvin. I kokeboken skriver hun at krukken med bær og konjakk ”hensættes og rystes daglig paa til henimod jul», og det er akkurat det vi har gjort. Nå nærmer julen seg og solbærlikøren var klar til å lages ferdig. Vi hadde tidligere fylt opp en krukke med 1,5 l solbær og helt Brandy over. I følge Oselias oppskrift var neste skritt;
Bærene filtreres gjenom Uldpose. 1 Pund Sukker til hver Pot Saft som koges til Sirup. Naar den er passe tyk haves Saften i og faar et Opkog naar den er kold tilsættes den med Spirretus og haves paa Flaske.
I stedet for ullpose brukte vi en sil og klemte bærene med hendene for å få ut så mye saft som mulig. Solbær er ganske harde bær, så det er ikke lett å presse ut så mye saft for hånd.
Men, den videre prosessen klødde vi oss i hodet over! Det står som dere ser over, at sukker og saft skal kokes til sirup, for så å tilsettes mer saft. Vi hadde ikke mer saft å tilsette, enn det som skulle kokes til sirup. Vi kunne derfor ikke følge Oselias oppskrift hele veien! Vi bestemte oss for å tilsette saften fra bærene litt sukker før vi helte den over på små flasker. Vi ble veldig fornøyde med resultatet, solbærlikøren har en herlig og fyldig solbærsmak, sukker bør enhver smake til selv.
Fortsatt God jul med en liten skål fra Oselias kokebok!

Foto: Gerd Corrigan, Kuben