I Oselias håndskrevne kokebok er det mange oppskrifter på fisk. Den siste oppskriften vi har presentert er Oselias oppskrift på fiskefarse. Vi lagde litt grove fiskeboller, men farsen kan selvfølgelig også brukes til fiskepudding og til fiskekaker.
I Oselias oppskrift på fiskefarse står det at ” Fisken skrabes og gnides godt ud og stødes først med lidt Salt, Potetmel og Viddemel, saa opspedes den med lidt lunkent smeltet Smør, saa med nysilet Melk og Fløde ogsaa lidt om gangen.”
Det er en ganske omfattende prosess å skrape fisken, men samtidig er det viktig som grunnlag for en jevn og fin farse. I Oselias oppskrift står det også at fisken skal ”stødes” og til dette har hun sikkert brukt en morter, eller ganske sikkert en egen fiskemorter.
Det fantes ganske sikkert en fiskemorter i svært mange hus langs kysten vår. Her kan vi presentere et riktig prakteksemplar fra siste halvdel av 1700-tallet.
Jacob Larssøn kjøpte Merdøgaard i 1781. Jacob var skipperborger og han forlovet seg i 1778 med sin kusine Edel Nielsdatter. Edel og Jacob giftet seg i 1782 og det er sannsynlig at den prektige fiskemorteren var en gave de fikk til bryllupet.
Det er mange minner etter Jacob og Edel på Merdøgaard og museet er åpent alle dager i skolens sommerferie. Du kan også få vite mer om Merdøgaards historie på www.kubenarendal.no
Fisk var selvfølgelig en viktig ressurs for alle som bodde langs kysten. Muligheten til variasjon og ulike tilberedningsmåter var en fordel og fiskefarse kunne brukes på mange måter. I dag bruker vi gjerne en kjøkkenmaskin til å lage farsen og på midten av 1900-tallet var det kanskje en kvern som ble brukt. I Scønberg Erkens ”Stor kokebok” fra 1947 beskrives skraping av fiskekjøttet, samt mange omganger i kjøttkvern. Men fiskemorteren er ikke glemt : ”Benyttes ikke kvern, støtes den skrapede fisk i en morter….”