Det er en type desserter det ikke mangler oppskrifter på i Oselias kokebok; puddinger! Både varme og kalde. Det er kanskje ikke så rart for pudding er en svært tradisjonell dessert, og den er ofte laget av billige råvarer og er mer kompakt enn for eksempel en fromasj. De fleste puddinger er ofte jevnet med gryn eller mel. Kalde puddinger kan tykne på forskjellige måter. Enten ved at egg og melk blir posjert i vannbad, eller ved at gryn eller mel blir tilsatt. Varme puddinger lages ofte ved at deigen blir fylt i en form og stekt i ovn, eller den blir kokt i en kjele.
Vi har prøvd oss på noen av puddingene tidligere, noen mer ukjente enn andre, men denne uken presenterer vi en skikkelig god, tradisjonell pudding, nemlig varm sagopudding. I dag er det ikke like lett å finne sagogryn. Mange matbutikker selger det ikke en gang, men etter en stund med leting fikk vi kjøpt dette på Meny i Tvedestrand.
Varm Sagobudding
1 Pot Melk koges, og deri haves 10 Lod Sagogryn dette..
Slik er Oselias oppskrift på Sagopudding, og nok en gang måtte vi prøve oss frem. Selv om Sagopudding vel sjeldent blir laget i dag, er det mange som har fått den desserten servert hos sine foreldre eller besteforeldre, vi visste derfor ganske sikkert hvordan vi skulle gå frem for å lage denne puddingen.
Utgangspunktet vårt var 1 l melk og 100 gr. sagogryn.
Sagogrun laget av tapioka. Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Videre tilsatte vi ca. 3 spiseskjeer sukker. Blandingen svir seg fort og må derfor kokes opp på lav varme, og det må røres godt mesteparten av tiden. Etter hvert skjønte vi at vi måtte tilsette mer sagogryn, og helte oppi 50 gr til. Det ble litt for mye, 25 gr. hadde nok holdt. Puddingen er ferdig når sagosgrynene blir blanke og grøten har tyknet. Den skal være som en god og tykk risengrynsgrøt, men ikke seig.
Sagogrynene skal være blanke. Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Sagopuddingen skal være tykk og god, men ikke seig. Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Noen av våre prøvesmakere synes vi kunne hatt mer sukker i, andre synes det var nok. En vaniljestang hadde også gjort seg, mente andre. Til tross for delte meninger om både smak og konsistens, så var de aller fleste enige om at dette frembrakte gode minner om bestemor! Grøten ble servert med solbærsaus, og denne eller annen rød saus, synes vi er et «must» til denne desserten!
