Redskap og ingredienser

Sago

10. mars 2016

Oselias sagopudding vekker mange minner! Retter av sagogryn assosieres med “gamle dager” – og med rette! Sagogryn har vært brukt i Europa siden 1600-tallet og ifølge mathistoriker Henry Notaker var sagogryn en populær ingrediens i supper og puddinger for sin jevnende egenskap. Sagogryn har hovedsakelig vært brukt til desserter her hos oss, både som pudding og som suppe.

Tollister fra 1700-tallet viser at sagogryn ble importert til Norge fra Østen i ganske store mengder. Fra Sverige kjenner vi til at allerede de første ostindiafarerne hadde med sagogryn tilbake til Sverige. I perioden 1769 – 1806 var innførselen til Sverige på nesten 1.7 tonn sagogryn pr. år. Grynene ble vanligvis fraktet i tønner, men kunne også brukes til å beskytte skjørt og verdifullt porselen og ble brukt som pakkemateriale i porselenskassene. På den måten gjorde sagogrynene dobbel nytte.

576px-Sago_Palm_Trees_ESP_PNG - ny

Sagopalmen Metroxylon sagu. Kilde: Wikipedia Commons. Foto: Toksave.

 

Det opprinnelige sagogrynet ble laget av margen fra sagopalmen, Metroxylon sagu, der stivelsen ble utvunnet  fra margen av treet. Navnet sago kommer av navnet sagu som er malaysisk for “melet marg”. Sagopalmen stammer fra det sydøstlige Asia, fra Indonesia, Malaysia og Papua Ny Guinea for eksempel. De opprinnelige sagogrynene hadde en koketid på nærmere to timer.

I den perioden, kanskje særlig på midten av 1900-tallet, da dessert var en dagligdags avslutning på middagsmåltidet hverdag som søndag, var både sagopudding og sagosuppe mye brukt. På denne perioden og helt frem til i dag ble sagogrynene fremstilt av potetmel/potetstivelse.

 

DSC_8048

Detaljer av sagokrukken (AAM 09501.c). Foto: Gerd Corrigan.

 

I gamle dager fantes det et speserisett på stort sett hvert eneste kjøkken. Speserisettet inneholdt krukker til ulike typer krydder, mel og gryn. Speserisettene ble særlig populære fra begynnelsen av 1900-tallet og de pyntet opp på kjøkkenet, samtidig som de var praktiske i bruk. Som regel besto disse settene av store krukker til sukker, gryn, potetmel, ris, mel, salt og sago. De små krukkene var til ulike krydder og pepper, kardemomme, nellik, kanel og muskat var de vanligste.

Vår sagokrukke er fra et slikt speserisett og disse settene viser også hvor vanlig sagogrynet var på store deler av 1900-tallet.

 

Sagogryn

Sagogryn. Foto: Gerd Corrigan.

 

Siste halvår 2015 var det ikke lett å finne sagogryn i butikkhyllene. Var det slutt på denne tradisjonsrike ingrediensen? Produsenten Hoff, som lager ulike typer potetprodukter, kunne på sin hjemmeside fortelle at de var utsolgte for sagogryn og at årsaken var at deres samarbeidspartner brått hadde sluttet å produsere sagogryn basert på potetstivelse. “Vi har lett over hele verden etter en ny leverandør, men uten hell.” De sagogrynene vi finner i butikken i dag, og som vi brukte til puddingen, er laget av tapioka. Tapioka er et produkt av rotknollen kassava, som foredlet stivelse. Selve rotknollen er en viktig matplante i mange tropiske områder, særlig i Sør-Amerika.

Sago er også representert i lyrikken! Inger Hagerup utga i 1942 diktsamlingen “Flukten til Amerika”. I diktet som ga samlingen navn beskriver hun ønsket om ro til å skrive, ønsket om å reise bort, være alene, være et annet sted. For tilslutt å ønske seg hjem til det vante og trygge – til sagosuppen.

 

Flukten til Amerika

*

La meg få reise, ba jeg,

så langt som det bare går an.

Husk når man skriver, sa jeg,

finnes det tider da man

må liksom ha tingene fra seg.

Så drog jeg til Hadeland.

(……)

*

Jeg sa til meg selv: Det store

tar tid før det kan bli født!

-Så satte jeg meg ved bordet

som ikke var særlig støtt

og ventet forgjeves på ordet,

men hjertet var stumt og dødt.

*

Da husket jeg halvt som i drømme

den gamle historien

om to som prøvde å rømme

fra hverdag og mas og skjenn,

men endte sin flukt med å tømme

sagosuppen igjen.

*

Å, dumme fordømte tåpe

som aldri kan slutte med

å lengte og tro og håpe

mot livet et annet sted:

På bunnen av sagosuppen

finnes den sanne fred.

*

Hagerup-Inger

Portrett av Inger Hagerup. Foto: Aschehoug

 

 

Du liker nok også