Redskap og ingredienser

Kringle – symbol og tradisjon

22. april 2016

Oselias sukkerkringler er et velsmakende, søtt og sprøtt bakverk. Sukkerkringlene har mye til felles med søte kjeks – eller berlinerkranser – og vil nok falle i smak hos både barn og voksne.

Bakverk i kringlefasong er vanlig i dag også, og en av de vanligste er kanskje hvetekringlen. Kringler av hvetedeig bakes nok oftere hjemme på kjøkkenet enn hos bakeren. De aller fleste av oss liker både lukten og smaken av nystekt hvetebakst, så en hvetekringle med godt fyll og melis på toppen er alltid populært! I et tidligere blogginnlegg, “Tid for festkaker” (8.mai 2015), har vi presentert Oselias oppskrift på hvetekringle. En annen populær kake er wienerkringlen. Det er en kringle laget av wienerbrøddeig som gjerne er fylt med makron, nøtter, rosiner eller epler. En slik kringle kjøpes som regel hos bakeren og er kanskje forbeholdt spesielle anledninger.

Bakerfaget har lange tradisjoner og det har også bakverk i kringlefasong. Gudrun Ulltveit skriver i boka “Korn og baketradisjoner” at det ble formet små brød av deigrester til kringler i et kloster på 600-tallet. Kringlene skulle symbolisere barnas bønn. Det var vanlig å legge armene i kors over brystet når man ba, og skuldre og armer danner da en kringleform. Disse kringlene ble, i henhold til tradisjonen, delt ut som belønning til flinke barn.

 

Dukkeservise fra 1930-tallet. Den ene koppen er dekorert med en flott kringle. AAM. 22067 a-j. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Kuben

Dukkeservise fra 1930-tallet. Den ene koppen er dekorert med en flott kringle. AAM. 22067 a-j. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Kub

 

I middelalderen ble kringlen bakernes laugsmerke. Fremdeles brukes en gyllen kringle som butikkskilt eller logo for å markere bakerier.

 

Kringle fra bakeri i Tvedetrand.

Kringle fra bakeri i Tvedestrand.

 

Danske bakerier kan også ha en krone på kringleskiltet sitt. Bakgrunnen for dette skal ha vært at under Københavns beleiring i 1658 – 59 klarte byens bakere å opprettholde den viktige brødforsyningen. Kong Fredrik III ga, som påskjønnelse for bakernes innsats, Københavns bakerlaug tillatelse til å sette en kongekrone på den symbolske kringlen.

Enda tidligere, på 1500-tallet, da det osmanske riket ekspanderte i Europa, fortelles det nok en spennende historie om bakere og kringlen. I 1529 ble Wien beleiret av tyrkerne for første gang og byen befant seg i en kritisk situasjon. Bakerne, som jo arbeidet om natten, fikk samlet alle sine folk og gikk ut for å forsvare byen. Wiens tapre bakere ble belønnet for sin innsats av paven som ga dem retten til å pynte kringlen med en krone.

Bakeriene på Oselias tid var også etter hvert markert med den tradisjonelle kringlen.

 

Forsidebildet viser butikkskiltet til N. A. Andresen Baker & Konditori, Tyholmen i Arendal. AAM. 16127. Foto: Karl Ragnar Gjertsen, Kuben.

 

Du liker nok også