Våren går snart over i sommer og for mange er smaken av sommer friske bær og ferske grønnsaker. Her på Sørlandet er nok smaken av sommer for mange ensbetydende med smaken av saltvann. Ferske reker, blåskjell og fersk makrell. Men, har du tenkt på at rett utenfor bryggekanten, eller rett under vannskorpa på skjæret du hopper i land på, kan også smaken av en deilig stillehavsøsters befinne seg? Den bør du plukke, åpne og spise! Kanskje blir du hektet, men det gjør ingenting, for finner du en, finner du garantert flere, og av disse kan du spise så mange du bare orker. Denne arten ble nemlig svartelistet på Norsk svarteliste 2012, i motsetning til flatøstersen som i 2015 ble oppført på Norsk rødliste for nær truet art 2015.
På Oselias tid var østers en flott råvare de velstående likte å servere i flotte selskaper sammen med andre eksklusive og eksotiske råvarer som skilpadde, trøfler og haifinner. Frem til midten av 1800-tallet var flatøsters vanlig langs hele kysten vår, og store mengder ble høstet og eksportert til blant annet Danmark. På slutten av 1800-tallet trakk den seg tilbake og finnes i dag hovedsakelig i områder med høy temperatur om sommeren, som soloppvarmede poller. Østersoppdrett startet i Norge på slutten av 1800 tallet og på det meste produserte 75 dyrkere 12 – 16 millioner østers. I dag produseres det mindre enn 100.000 flatøsters pr år i Norge. Det oppfordres til å plukke stillehavsøstersen, så vi tok med oss en dykker til Isefjærfjorden i Lillesand på østersjakt. Vi kom definitivt ikke tomhendte hjem.
I dag finnes stillehavsøstersen i store mengder enkelte steder og mange steder kan du plukke den på strender og på undervannsskjær. De er svært skarpe og sitter godt fast, så et par gode hansker er absolutt å anbefale. Ole Jacob Vallesværd fant rikelige mengder til oss midt i Isefjærfjorden. Foto: Monika Kurszus Håland.
Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Oselia har brukt østers på flere ulike måter. Hun lagde østerspatè, østersgele og griljerte østers i skjell. Griljerte østers kan tilberedes med utallige smakskombinasjoner. Oselia kokte en kraft av østersskjegget. Hun stekte østersene raskt før hun la 3-4 stykker i hvert skjell sammen med klaret smør, for så å griljere dem et øyeblikk. Hun lagde så en brun saus som skulle helles over østersene før de ble servert. Vi valgte å griljere østersene naturelle et par minutter på høy temperatur.
Det kan være litt av en jobb å tilberede et østersmåltid, men stillehavsøstersene er mye lettere å åpne enn flatøstersen.
Stillehavsøstersene er skarpe, så man må legge dem i et kjøkkenhåndkle eller en klut når man skal åpne dem. Hold den spisse enden mot deg, press kniven inn og vipp opp skjellet. Før kniven rundt skjellet slik at muskelen skjæres løs fra det øverste lokket. Man skal alltid lukte på østersen om den lukter friskt og godt. Gjør den ikke det, kaster du den.
Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Vi la østersene på grovsalt. Noen foretrekker dem rå, og mens vi holdt på å tilberede dem kom flere innom kjøkkenet og smakte på dem helt naturell. Østers bør brukes innen noen dager etter at de er høstet, men aller best smaker de nok rett fra havet. Har man en god kniv og litt tålmodighet kan dette absolutt være en delikat overraskelse å legge på engangsgrillen mens du sitter på en holme. De falt i alle fall i smak hos samtlige som smakte da vi serverte dette som lunsjsnacks på Kuben.
Her er en stillehavsøsters til venstre og en flatøsters til høyre. Når man først har sett dem begge ved siden av hverandre er det ikke så vanskelig å skille dem fra hverandre, hverken utenpå eller inni. Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Stillehavsøsters til venstre og flatøsters til høyre. Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
