«Hvorledes Østers spises raa, er Enhver bekjent….»

 

Dette skrev Hanna Winsnes i «Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen». Boken ble utgitt i 1845 og den kom etter hvert i utallige opplag. Sitatet viser, med all mulig tydelighet, at østers var mye brukt, av mange, på 1800-tallet. 

Arkeologiske utgravninger langs kysten har vist at østers har vært en viktig råvare helt tilbake til steinalderen. Østersskall er funnet i store mengder der folk har oppholdt seg over lengre tid og skallene er godt bevart, særlig der de har ligget i det danskene kaller «kjøkkenmøddinger» – eller avfallshauger.

For velstående romere var østers en anerkjent start på en finere middag. Henry Notaker skriver blant annet om østers i boken «Gastronomi. Til bords med historien.» Han forteller at den ene etter den andre av de romerske dikterne har funnet fram sine vakreste lovord i omtalen av den ettertraktede delikatessen. Romerne fikk blant annet mye østers fra de britiske kystområdene. Men også i Skandinavia var det store østersforekomster.

Langs kysten av Norge vokste det mye østers som ofte ble omsatt i byene, samt også eksportert. Naturlige østersbanker ble fra gammelt av regnet som en ressurs og verdien av årlig østersproduksjon kunne regnes inn i matrikkelskylden til den eiendommen østersforekomstene grenset til. I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble det konstatert en sterk reduksjon av de naturlige østersforekomstene over hele landet. Enkelte steder ble det tatt opp så mye østers at grunnlaget for ny yngel og ny vekst ble ødelagt.

På begynnelsen av 1900-tallet ble det gjort forsøk på østersdyrkning, blant annet på Sørlandet. «Kurver» ble festet i vaiere og kunne relativt enkelt heises opp når østersen skulle høstes.

 

 

I dag er det den fremmede stillehavsøstersen som er i ferd med å ta over sjøbunnen mange steder langs kysten. Den ble oppført på Norsk svarteliste i 2012 og den sprer seg raskt. Vi oppfordres til å plukke så mange som mulig – og spis dem gjerne! Til slutt kan vi også minne om at østers er lett fordøyelig og at den hører med til de ingrediensene som tradisjonelt sies å ha kjærlighetsfremmende egenskaper. Nyt sommeren!

I gjenstandssamlingene her på Kuben har vi flere gjenstander som er knyttet til østers. Denne gangen presenterer vi  østerssaks/østerstang og østersgaffel.

 

 

 

Østerssaksen ( AAM. 14892) er av jern og har et v-formet skjær innsmidd i saksekjeften. Den ble brukt til å ta opp østers med. Den ene saksearmen har en holk til feste av treskaft for å kunne styre saksen fra båten og ned til østersbanken.Den andre saksearmen har et øye for tau for å kunne  klippe idet saksekjeften ble ført over østersen og for å klippe den løs fra festet. Østerssaksen kommer fra Merdø, fra Peder Tønnesen, og det sies at den «hadde tilhørt hans slekt fra forne dager» og at den kanskje var av hollandsk opprinnelse. Takket være Hartvig W. Dannevigs store arbeid om «Fiske- og redskapsutviklingen på Sørlandet» på midten av 1970-tallet kom denne spennende gjenstanden til museet.

Østersgaffel (AAM.03309) Ethvert møblert hjem bør selvfølgelig ha både hummergafler og østersgafler! Østersgafler var egentlig ukjent for oss, men det var til gjengjeld spennende å finne de i samlingene våre. På østersgafler er gjerne en av de ytre tindene bredere enn de andre, og den brukes til å skjære østersen løs fra skjellet. Som bildet viser så er begge de ytre tindene like brede på våre østersgafler. Våre gafler er datert til siste halvdel av 1800-tallet og er sannsynligvis engelske. De ble kjøpt fra et dødsbo i 1963 og skal ha tilhørt Morten Kallevig og hans kone Wilhelmine, født Skrike. Kuben har flere gjenstander som stammer fra denne familien og i Oselias kokebok har vi tidligere presentert hummersuppe med bilde av en prektig suppeterrin fra Wilhelmine Skrikes familie.

 

 

 

 

Kilder: Romsdalsmuseets årbok 1998: Bjørn Austigard:Østers ved Moldeholmane

Aust-Agder-Arv 1973-1974: H.W.Dannevig: Fiske og redskapsutviklingen på Sørlandskysten.

www.historier.no: I.C. Ramberg. Østersparken i Langangen.

Hanna Winsnes: Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen, 9. utgave, 1872

Henry Notaker: Gastronomi. Aschehoug 1987.