Pepperroten er en spennende plante med lange tradisjoner. Vi kjenner til at pepperroten ble mye brukt tidligere og at den fremdeles finnes i mange gamle hager langs Sørlandskysten. Oselias oppskrifter på pepperrotsaus viser at den var i bruk på hennes kjøkken og bruken av den har holdt seg helt frem til våre dager – hos mange. Og det spørs om den ikke er i ferd med å bli gjenoppdaget.
At hagebruk har lange tradisjoner, både på Sørlandet og andre steder er det ingen tvil om. Det er imidlertid en stor glede med spennende kilder som kan dokumentere dette i detalj. Det har lenge vært kjent at et av de første stedene i Norge det har vært dyrket poteter er på Hove gård på Tromøya i Arendal. Kilden til potetdyrkingen er også en kilde til kunnskap om pepperrotens plass i hagebruket på Sørlandet på 1700-tallet.
Det er Niels Mathiassen Aalholm vi kan takke for kunnskapen om den tidlige dyrkingen av poteter og pepperrot på Hove i Arendal. Niels Aalholm var født på Tyholmen i Arendal i 1715 og han «kom på kontoret hos tolder i Arendal kammerraad Johan Gustav Riedemann i ung alder». Aalholm ble sannsynligvis «Toldskriver» i Arendal i 1851, det året Riedemann døde. Niels Aalholm overtok Hove gård på Tromøya etter sine foreldre. Det er naturlig å anta at den betydelige handelsvirksomheten Arendal var en del av, gjorde det mulig å skaffe seg frø og andre hageprodukter fra utlandet, som ellers ikke var alminnelige å dyrke her i landet.
«OPTEGNELSER OM GAARDS- OG HAVEBRUGET PAA HAAVE GAARD PÅ TROMØEN M.V. 1757 – 1775»
Aalholm etterlot seg en hagedagbok/regnskapsbok for gårdsdriften og hagebruket på Hove gård fra årene 1757 til 1775, det året han døde. Her får vi oversikter over alle grønnsaker og urter som plantes og blir sådd, når de settes og når de tas opp. Blant annet kan vi lese at den 12. juli 1757 er det skåret lavendel i knopp og de har hatt modne kirsebær !
I 1760 omtales pepperrot for første gang i hagedagboken : « Maji 7de nedlagt 65 stk. Peber Rod ved den vestre og Nordre samt ½ del af Østre Kandt af Haugen ved Stranden paa Vestre siden af Becken».
Resten av det han fikk plantet og sådd i 1760 er imponerende lesing: «Potatoes», «Grøn Erter», «Lucerne Frøe», «Petersille», «Pastenacker», «Gule Rødder», «Sucker Røder», «Sucker Erter», «Botfelske Næber», «Hoved og Savoi Kaal», «Ager Erter», «Valske Bønner», «Grøn Kaal», «Tyrske Bønner», «Salvie», «Sallat», «Vinter Purre», «Kaal Rødder», «Kaal Rabi», «Norske Næber», «Spinat», «Sellerie», «Blomkaal». I tillegg dyrket han rug, havre, Engelsk bygg, vinterbygg og hvete. Asparges og diverse frukt nevnes også.
Aalholms opptegnelser er en flott kilde til hagebrukets historie på Sørlandet. Vi kan også lese om opptak og gjødsling med tang, beskjæring av frukttrær, såing i mistbenker og andre små og store hendelser. Vi avslutter med et lite sitat fra 26. juli 1768:
« begyndte Rebs at modnes. Roserne i fuld flor – Lavendel ligesaa. NB. Fra 21. Julii til 2. Aug. inclusive haft bestandig Solskin og godt Veir».