Oselia serverte smørbrød med egg og ansjos til familien Eyde. Det kunne være som en liten apetittvekker , som en del av et aftensmåltid eller som en forrett. Smørbrødet med egg og ansjos er fremdeles mye brukt. Den norske ansjosen, som egentlig er en brisling, er vanligvis lagt ned i en smakfull krydderlake og passer usedvanlig godt sammen med egg.
Den første hermetikkfabrikken i Norge ble grunnlagt av Chr. August Thorne i 1841 i Drammen – og det var nettopp ansjos som først ble lagt ned der. Etter hvert ble også andre matvarer hermetisert og på 1860- og 1870-tallet eksisterte det et stort antall hermetikkfabrikker i Norge.
Hermetikk er matvarer som er lagt i lufttett emballasje, oftest en forseglet boks av metall, som så blir sterilisert ved oppvarming slik at bakterier dør. Metoden heter hermetisering. Allerede på begynnelsen av 1800-tallet ble denne metoden utviklet i Frankrike av konditoren Nicolas Appert. Hans metode ble brukt til å konservere matvarer til militært bruk.
Stavanger ble etter hvert tyngdepunktet for norsk hermetikkproduksjon. Glansperioden for norsk hermetikk var første halvdel av 1900-tallet, ikke minst dominert av Christian Bjelland og fiskehermetikkindustrien, i nettopp Stavanger. De første boksene med brisling i olivenolje ble markedsført på slutten av 1870-årene. Dette var lenge en norsk verdensartikkel som hadde sin storhetstid i perioden 1900 – 1930. Det er liten tvil om at Oselia hadde tilgang på hermetisk ansjos eller brisling i Arendal i 1880-årene.
Her på Kuben har vi en spennende samling av emballasje innsamlet på 1990-tallet.
Bjellands fiskeboller (uten nummer) og juleansjos (AAM.29117) er fortsatt faste innslag i mange norske hjem, om det er til hverdag eller fest. Turistproviant (uten nummer) er ikke å finne i butikkhyllene i dag, men var en populær sak i tursekken da den kom på markedet. Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Hermetikkbokser fra 1950-årene, og tidligere, var ofte laget i aluminium. Denne «kasteboksen»på bildet under er en gjenbrukt hermetikkboks som ble brukt på 1950- og 1960-tallet til å fiske med.
Genbruk av hermetikk er nok ikke så vanlig i dag, men fra tid til annen kan man finne gøye og gode tips i interiørblader og den slags. Her ser dere en hermetikkboks som gjorde nytten som fiskestang på 50-tallet. (uregistrert). Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
Foto: Gerd Corrigan, Kuben.
«Kasteboksen» fungerer på samme måte som en fiskestang ved at sluken kastes ut og fiskesnøret glir av boksen. Det røde syltestrikket ble brukt til å holde snøret på plass når kasteboksen ikke var i bruk. Giveren av denne kasteboksen har fortalt at han brukte denne inntil han fikk «ordentlig» fiskestang!
Kilder: Norsk biografisk leksikon, Wikipedia, nrk, stavangerhistorie.wikispaces.com.
