Da Oselia var husjomfru hos familien Eyde hadde man enda ikke utviklet moderne metoder for å konserver matvarer slik vi gjør i dag. Vi tenker da spesielt på bruken av konserveringsmidler som gjør at fersk mat kan lagres over lang tid. Men, allerede på Oselias tid drev man med mange former for konservering, og vi har tidligere sett på utviklingen av blant annet kjøleskap som gjorde det mulig å oppbevare fersk mat på en helt annen måte. Kokeboken vitner også om at hun hadde kjennskap til hvordan man kunne hermetisere mat, for der finner vi flere oppskrifter på denne måte å konservere mat på. Rundt århundreskiftet utviklet man stadig flere ulike konserveringsmetoder for å gjøre fersk mat holdbar over lengre tid, deriblant hermetikkboksene. Parallelt med at hermetikkindustrien utviklet seg, ble også flere og flere konserveringsfabrikker anlagt, også her på Sørlandet, nærmere bestemt i Grimstad. Grimstad er omgitt av fruktbare landbruksområder hvor det har blitt dyrket frukt og grønnsaker i lang tid og i 1917 ble Grimstad Konservesfabrik stiftet av en rekke lokale bønder og næringsdrivende, bla. Nick Thomassen. En midlertidig fabrikk ble etablert i Storgaten i Grimstad og i 1919 ble det bygget en ny fabrikk på Salveshaug ved Lillesandveien i Grimstad.
Arkivref: Fløystadsamlingen N4738 (glassplate)
En tegning av fabrikkbygningen. Vi er imidlertid ikke sikre på om det er akkurat slik bygningen som ble bygget på Salveshaug ble seende ut. Det var arkitekt Hammer fra Oslo som tegnet bygningen og den ble hele 32 meter lang og 10 meter bred og skulle stå ferdig allerede 7 måneder etter byggestart. Det tok noe lenger tid, men i juli 1919 var alt klart til å montere det moderne utstyret i fabrikken. Illustrasjon: Aust-Agder museum og arkiv, avdeling Grimstad bys museer.
Da fabrikken først startet opp i Storgata var det en beskjeden produksjon av saft og syltetøy, men da de nye fabrikklokalene ble tatt i bruk startet umiddelbart produksjon av hermetiske erter og bønner. På begynnelsen av 1920 –tallet fikk Grimstad Konservesfabrikk økonomiske problemer og går konkurs. Konkursboet ble overtatt av Nic Thomassen, som også ble bedriftens nye sjef. Sortimentet besto etterhvert av et enormt utvalg av hermetiske grønnsaker, saft, syltetøy, marmelade, essenser, pickeles og vin, og ellers alt man kunne tenke seg av konserverte frukt og bær.
Etter urolige år utover på 20 – og 30 –tallet opplevde fabrikken stor vekst og ble bygget ut en rekke ganger og på slutten av 30-tallet var Grimstad Konserves AS skandinavias største og beste konservesfabrikk. Fabrikken høstet flere medaljer for sine produkter på messer rundt om i landet.
Da Nic Thomassen overtok fabrikken på begynnelsen av 20-tallet bestemte han seg for å utvide produksjonen av hermetiske erter og bønner, og i løpet av tre år hadde produksjonen mer enn femdoblet seg. Foto: Aust-Agder museum og arkiv, avdeling Grimstad bys museer.
Foto: Aust-Agder museum og arkiv, avdeling Grimstad bys museer.
I etterkrigsårene fortsatte fabrikken å ta markedsandeler og de sterke båndene til Fuhr og Grimstad Eddikbryggeri ble forsterket da Grimstad konserves fusjonerte med Grimstad Eddikbryggeri. Den opprinnelige fabrikkbygningen ved Lillesandsveien ble stadig utvidet og besto etterhvert av bødtkerbu, rørleggerverksted og mekanisk verksted og var en forholdsvis stor arbeidsplass i Grimstad. I 2012 skiftet Grimstad Konserves AS navn til Smaken av Grimstad AS, og i dag produserer Smaken av Grimstad over 40 ulike frukt – og grønnsaksprodukter. Dyrkningen av grønnsakene foregår fortsatt hovedsakelig ved lokale gårder.
