Oselia har flere oppskrifter med reker i den håndskrevne kokeboken sin. Reker er av aller best kvalitet om vinteren, og vi er heldige som har så god tilgang på denne delikatessen.
Oppskriftene til Oselia tilsier at hun har hatt tilgang på reker som ingrediens i matlagingen sin. De rekene vi kan kjøpe i butikken i dag er dypvannsreker, med det latinske navnet pandalus borealis. Ifølge Havforskningsinstituttet trives dypvannsrekene best på vann som er dypere enn 70 meter. De kan også forekomme så grunt som 15-20 meter. Reke er en kaldtvannsart og rekeflåten i sør koker de store rekene om bord og leverer dem ferske til hjemmemarkedene på Sørlandet og Østlandet.
Rekefisket har en lang historie i Sør-Norge. Ifølge Havforskningsinstituttet påviste Johan Hjort allerede i 1897 store rekeforekomster i Langesundsfjorden. Allerede høsten etter var et lønnsomt rekefiske i gang. Før 1897 var det bare i Drammensfjorden man kjente til større forekomster. Her var rekene blitt fisket med håv.
I Aust-Agder-Arv 1973-1974 kan vi lese Hartvig. W. Dannevigs «Fiske- og redskapsutviklingen på Sørlandet», en artikkel basert på redskapsinnsamling og minnemateriale/tradisjonsinnsamling. Når det gjelder rekefiske slår også han fast at rekefiske, av noe omfang, ikke begynner før på slutten av 1800-tallet. På denne tiden er det båter uten motor, men med seil, som står for fisket. Det er ikke vanskelig å tenke seg at det er først når motordrevne båter kommer at fisket ble annerledes. Dannevig forteller at det var i 1902 at den første motoren ble satt inn i en skøyte på Sørlandet. Omkring 1910 begynte fiskerne å sette motor også i de tradisjonelle ro/seilsjektene.
Hartvig W. Dannevig konkluderer med at «bortsett fra spredte forsøk ser det ikke ut til at rekefisket på Agderkysten var særlig betydelig før i begynnelsen av tyveårene.»
Oselias reker har sannsynligvis blitt fisket med en enkel håv. Kanskje en håv som lignet den rekehåven (håndtrålen) som vi har i vår samling (AAM. 14923). Som bildet viser er det en bøyle av jern, formet som en bunnskrape. Håven har en dybde på 40 cm og er laget av bomullstråd. Den ble gitt av en fisker fra Kokkenes i Lillesand i 1973, innkommet som et resultat av Hartvig W. Dannevigs redskapsinnsamling. Håven har vært brukt av giverens bestefar som var fisker og småbruker på Skogerøy. Disse opplysningene kan stemme godt overens med at det kunne være reker å få kjøpt også på Oselias tid!
Kilder: Havforskningsinstituttet : Reke i Nordsjøen og Skagerrak
Aust-Agder-Arv 1973-1974.H.W.Dannevig: Fiske- og redskapsutviklingen på Sørlandskysten.