Julebaksten er vel snart over for de fleste, og vår julebakst er spist opp for lengst. Vi bakte Oselias Gode raad og de fikk virkelig ben å gå på. Denne uken viser vi frem et nydelig gorojern fra samlingen vår og det er nok et slikt jern Oselia brukte da hun stekte Gode raad til familien Eyde.
Kaker stekt i jern har lengre tradisjoner her til lands enn småkaker bakt i stekeovn. Til å begynne med var det helst på storgårder og i velstående hjem at slike jern var i bruk. De første kakejernene ble brukt over åpen ild, og kunne være svært tunge, ca 6 – 7 kg. De hadde lange skaft. Kakejernene var ofte laget av en bygdesmed. Mønsteret inni kunne være forskjellig, for eksempel bibelske motiv, dyremotiv eller dekorativ ornamentikk. Det finnes også mange kakejern som er produsert ved norske jernverk.
Kakejernene er imidlertid ingen norsk oppfinnelse. De kan spores tilbake til Tyskland og Holland. I Norge har de vært å finne siden 16oo-tallet; det eldste kjente jernet er fra 1685 og befinner seg på Norsk folkemuseum. Rundt om i Europa forsvant disse jernene og dermed også kakene, mens her i Norge er det fortsatt vanlig å bake Goro.
Da støpejernskomfyrene ble vanlige, ble de langskafta jernene erstattet med en type som kunne settes i komfyren og på slutten av 1800-tallet var jernkomfyrene blitt ganske vanlige over hele landet. Kakejernet ble plassert nedi ovnsringene, og var hengslet slik at de var lette å vende. De gamle gorojerna var større enn de vi har i dag, og mønsteret mer variert. I noen jern stektes det åtte goro i en omgang.
Dette Gorojernet (AAM.22061) er fra Holt og er laget i Støpejern og ble brukt på vedkomfyr. Jernet sitter i en ring og er festet slik at det kan vendes. Jernet er stort. Man kunne steke hele 5 kaker på en gang. Åpningen til stativet er korsformet med korte korsarmen. Jernet er av samme form, korsformet med korte armer, med en tapp på to sider, og en bøylehank på hver side.
Jernet har et vakkert mønster med hjerter i hver ende av kaken som er bundet sammen av bladranker. dette jernet er ustemplet så vi vet ikke hvor det er produsert, men her i Arendal kan slike jern godt ha blitt laget på Havstad jernstøperi eller Nes jernverk.
I dag finnes det et utall kakesorter som er vanlig til jul. Mange baker et variert utvalg av kaker bakt i jern eller på takke, i smult og i stekeovn, og tradisjonene varierer fra sted til sted. Mange av de gamle kakejernene er erstattet av elektriske jern som gjør kakebakingen lettere, så vi kan jo håpe at det er med på å holde liv i kaketradisjonene vi har her til lands
Kilde: http://merakerhistorielag.no/2010/02/10/julebakst/