I Oselias kokebok er det mange dessertoppskrifter, og flere av dem ble ofte servert med vispet krem. Vi har skrevet om noen av disse oppskriftene tidligere, som bondepige med slør , kaker nedlagt i krem og varm sjokolade
I KUBENs samlinger fant vi en fin kremsprøyte (AAM.17558) brukt mellom 1870-1900 i et hjem her i Arendal. Ved første øyekast ser det kanskje mer ut som en gammel kikkert, men det er det altså ikke. I motsetning til de fleste kremsprøyter i våre dager er store deler av denne laget av bjørketre.
Kremsprøyte fra ca. 1870 laget i blikk og bjørketre
Detalj på kremsprøyten
I dag finnes det naturlig nok et større mangfold av kjøkkenredskaper enn det var på 1800-tallet. Men det er ikke så rart at det fantes kremsprøyter på 1800-tallet også, når vi ser på den lange historien til vispet krem. Det ble populært så tidlig som 1500-tallet, da det plutselig dukket opp i europeiske oppskriftsbøker under det poetiske navnet Neve di latte (italiensk) og neige de lait (fransk). På norsk er dette direkte oversatt til melkesnø. Det høres muligens litt mer poetisk ut på andre språk.
Det var lenge en omstendelig prosess å lage pisket krem, mye fordi melkeseparatoren ikke ble vanlig før 1800-tallet. Inntil denne maskinen kom, lagde man fløte av å la melken stå stille i en beholder helt til fløten fløt opp på toppen og man kunne ta den av med hånd. Derav uttrykket «å skumme fløten». Som visp ble det på 1500-tallet brukt små, avbrukne greiner fra eksempel seljetre og det tok rundt en time å få en god porsjon krem.
I 1629 ble det franske uttrykket for vispet krem crème fouettée attestert, og det engelske uttrykket «whipped cream» i 1673. Pisket krem er et innarbeidet og vanlig uttrykk også her i Norge. Men kanskje du heller skal by på litt melkesnø neste gang du serverer dessert?
