Det er mange som har en morter og pistill stående på kjøkkenbenken i dag, men tidligere det var enda vanligere å bruke mortere som en del av matlagingen hjemme. I vår tid kjøper de fleste ferdig oppmalt krydder og krydderblandinger i matbutikken, noe som ikke var et fullgodt alternativ før. Denne morteren (AAM.06184.a-b) fra 1800-tallet i samlingen vår er stor, solid og godt brukt. I Oselias kokebok finner vi mange ulike krydder brukt i oppskriftene som kanel, nellik, vaniljestang, kardemomme, pepper, ingefær og muskat. Dette er krydder som ofte knuses og blandes i en morter. Krydderne du ser på fotografiet øverst er de krydderne som oftest blir brukt i en curryblanding. Oselia hadde selv en egen oppskrift for lam-i-karri.
Selve ordet morter kommer av det latinske ordet mortarium, som betyr «redskap for knusing og dunking». Det er det latinske ordet pistillum som har gitt navn til pistillen, som rett og slett betyr «støter/dunker».
Mortere har en lang historie bak seg, over 30 000 år. Vi finner mortere nevnt i eldre skrifter, som i gamle egyptiske papyrusruller, men også i det gamle testamentet: [folket] malte den [mannaen] på håndkvern eller støtte den i morter (4 Mos 11,8).
Det er mange som forbinder mortere med hovedsakelig knusing av korn, frø, nøtter og tørre krydder. Men i flere matkulturer er det også vanlig å bruke morter for å blande våtere ingredienser, som for eksempel å lage guacamole, hummus og oljebaserte dressinger. Pesto har faktisk fått sitt navn fra det å «pestle», som igjen kommer fra pistillum. Oselia selv, brukte sannsynligvis en egen fiskemorter for å lage fiskefarse i.
Morteren fra samlingen vår er laget i jern. Ellers er det vanlig å finne mortere beregnet for mat laget av ulike steinmaterialer, men også metall.
Alle foto: Gerd Corrigan, Kuben.
