Det er mange fristende kakeoppskrifter i Oselias kokebok. Nå på sommeren er det ekstra deilig med kaker og bakst som serveres med krem og friske bær.
I samlingen til KUBEN museum har vi flere fine kakefat. Vi har funnet frem et mørkebrunt fat fra 1850-årene, (AAM.08835) som er dekorert med vindelranker og blomstermotiv. Denne type dekor og tidsperioden den er laget i, forteller oss at det er et ny-rokokko kakefat.
Dette fatet ble i sin tid gitt i sølvbryllupsgave til et ektepar boende i Arendal. I samlingen vår fant vi en te-kanne (AAM.08833) med samme mønster, som havnet hos en annen Arendalsfamilie i samme tidsrom. Kanskje det finnes flere av denne serien bevart i diverse Arendalshjem i dag?
Ny-rokokko er en stilperiode som oppstod i Storbritannia og Frankrike på 1820- og 1830-årene, som deretter spredte seg til resten av Europa. Som navnet røper så den tilbake til 1700-tallets rokokko-stilart. Ny-rokokko ble til i stilperioden 1840 – 1900 som kalles historisme. Her ble også andre tidligere stilarter gjenopplivet, som ny-gotikk, ny-barokk og ny-renessanse. Det tok en stund før historisme ble et begrep som festet seg. Isteden var det vanlig å omtale denne tilbakeskuende tiden for «stilforvirring» og «stiloppløsning».
I dag er det mange som setter pris på 1800-tallets interiør, arkitektur og design. Men på begynnelsen av 1900-tallet var det rett og slett en omfattende negativ holdning til store deler av 1800-tallets arkitektur og kunstindustri. Lenge ble stilartene innen historismen stemplet som dårlig smak, særlig blant kunst- og arkitekturhistorikere. Et tydelig eksempel er hva datidens direktør på Nasjonalgalleriet Jans Thiis skrev i 1918 om Bergensbrannen i 1916:
«For en nyttig brand! Kan man nu rolig kalde den. Den har fortæret størstedelen av det hæslige Bergen. Den likegyldige, banale og ukultiverte bebyggelsen som i tankeløse tider var skutt op paa den gamle norske kulturgrund- jeg husker endnu med tilfredsstillelse enkelte monstre-gaarder som er brændt.»
I interiøret på slutten av 1800-tallet ble ny-rokokko populært i de rommene som var ansett for kvinnenes domene, som dagligstuen. Denne stilarten representerte en ny livsstil med uformelle sammenkomster i borgerskapets salonger. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg dette dekorative kakefatet og tekannen bli brukt til å servere gjester i en slik stue.
Kilde:
Vestlandske Kunstindustrimuseum (Red. Anniken Thue): Plysj, Palmer og Pomponger – 1840-1900: En hyllest til historismens epoke. (1987)