Nå bugner det av bær og jordbærene har blitt tidligere modne enn de pleier på grunn av den deilige varmen vi har hatt. Dette gjelder bringebær også. Vi har tidligere laget Oselias bringebærfromasj, en av våre dessertfavoritter, men nå tenkte vi at vi skulle se litt nærmere på hvordan hun konserverte bringebær og lot oss friste av bringebærdrikken hennes. Deilige sommer minner på flaske kan vel aldri bli feil?
Dette ble imidlertid en svært interessant affære og resulterte i en noe syrlig drikk, men på den andre siden ble det kilde til mange interessante diskusjoner om konservering ved bruk av eddik.
I oppskriften skal det være 4 pund bær, det tilsvarer ca 2 kg. Så står det 5/4 pund eddik. Allerede her begynte vi å stusse! 1 pund er ca. 500 gram/5 dl. Slik vi tolker dette skal det da altså være litt over 6 dl eddik til den oppgitte mengden bær. Vi brukte en 7 % blank eddik. Vi hadde bestemt oss for å holde oss til oppskriften og gjorde akkurat slik Oselia skriver at man skal gjøre, men vi halverte oppskriften og brukte 1 kg bær og 3 dl eddik.
Vi blandet eddiken i bærene og satt den i sola i ett døgn. Da løste bærene seg helt opp, og vi
silte de så av i et dørslag. Vi fikk 6 dl saft.
Saften skulle deretter kokes opp med lik mengde sukker, altså 6 dl sukker. Vi syntes også dette hørtes mye ut, men som sagt så hadde vi bestemt oss for å følge oppskriften. På dette tidspunktet hadde det lagt seg en kraftig eddiklukt over kjøkkenet vårt, og da vi begynte å koke saften ble det ikke mindre. Vi smakte på bringebærsaften med en anelse skepsis, og den smakte unektelig eddik, litt vel mye eddik faktisk. Så mye eddik at det ikke var godt. Kunne det virkelig stemme at man skal lage en saft som smaker så mye eddik og så lite av bærene man bruker? Gikk smaken på bekostning av konserveringen? Her begynte noen interessante samtaler om bruk av eddik i konservering og styrke på eddik. Og hvorfor skulle egentlig bærene stå i sola i 24 timer?
Å konservere mat med eddik har blitt brukt fra gammelt av. Mikroorganismer hindres i å formere seg ved å øke surhetsgraden i det ytre eller indre miljø og når pH-verdien i matvaren går ned øker holdbarheten. Vi hadde jo forsøkt sylting med eddik før i Oselias blåbærsyltetøy. Da ble vår skepsis gjort til skamme til tross for at det også da var en god porsjon eddik i syltetøyet uten at det forringet smaken på syltetøyet i det hele tatt. Det ble derimot et friskt og godt syltetøy. Kan Oselia ha brukt eddik med mye lavere prosent? Dersom hun laget eddik selv fikk nok denne mye lavere prosent enn 7. Skulle vi ha brukt en 5 % eddik?
Selv om vi hadde mange spørsmål og få svar etter at saften var ferdig, valgte vi likevel å fylle saften på steriliserte flasker. Dersom noen vil prøve seg på dette med en justert versjon er det veldig gøy, og kontakt oss gjerne for å fortelle om resultatet. Når vi er tilbake fra ferie vil vi smake på saften, og dersom det fortsatt er mulig å få tak i friske bringebær vil vi gjøre vi et nytt forsøk med mindre eddik i. Om ikke annet så ser den i det minste lekker ut!