Da Oselia jobbet hos familien Eyde var byen full av alle mulige butikker og spesialforretninger. Man kunne kjøpe deilige oster og fersk frukt, vin, sjokolade og tobakk. Klær, utstyr til hus og hjem, jernvareartikler og tekstiler. Det var bakerier, bokhandlere, smeder, skomakere og ikke minst slaktere. I Handelskalenderen for 1884 kan man se at det var hele 5 slaktere i Arendal, så Oselia og byens befolkning for øvrig har hatt god tilgang på ferskt kjøtt. En av slakterne het Fritz David Junker. Da vi forsøkte å finne ut hvor han drev butikken sin ble vi umiddelbart nysgjerrig på hvem denne mannen var.
Vi har tidligere skrevet om familien Klifoth som drev bakeri i Arendal på slutten av 1800-tallet. Familien kom fra Danmark og hadde lange tradisjoner som bakere i København. På samme måte har nok slakteryrket hatt sterke og kanskje lange tradisjoner i familien Junker. Da vi begynte å grave litt i historien til Slakter Junker skjønte vi nemlig raskt at han ikke var den eneste Junkeren i dette området. Han var heller ikke den eneste av dem som var og ble slaktere.
I folketellingen for 1875 fant vi nemlig to slaktere med samme etternavn. Christjan Freidrich Junker f. i 1834, som står oppført som selvstendig slakter i Kristiansand og Fritz David Junker f. i 1837, som står oppført som slakter i Arendal. De kom også begge fra Röbel i Mecklenburg-Schwerin, nordøst i Tyskland. Kunne de være brødre?
Svaret på dette fikk vi på slektforskerstedet wisted.net hvor en av etterkommerne til Fritz David Junkers datter, Friederikke, har laget et omfattende familietre over etterkommerne etter disse to brødrene. I følge familiehistorien kom de til Norge i henholdsvis 1858 og 1859 fra det som var storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin i Nordøst-Tyskland. Dette var etter en lang tid med krig og uroligheter i Tyskland. Landet hadde nettopp vært i krig med Danmark om Slesvig-Holstein, og det lå an til krig mellom Preussen og Østerrike. I følge familien kan nok de urolige tidene ha vært avgjørende for at brødrene valgte å reise til Norge for å etablere seg som slaktere, den ene i Kristiansand, den andre i Arendal.
Slakter Fritz David Junker kom til Norge 28.10.1859, og bosatte seg først i Kristiansand. Sommeren 1861 flyttet han og kona Wilhelmine til Arendal, hvor han tok borgerskap som slakter. I folketellingen for 1865 ser vi at de bodde i en av fire leiligheter i en bygård med matrikkelnr. 52 b på Torvet. De hadde to barn, og det bodde også en slaktersven og to tjenestepiker sammen med dem. I Folketellingen for 1875 står familien oppført med 5 barn, to logerende slagtersvenner, en slagterdreng, tre tjenestepiger. Bygården var bygget om og inneholdt bare to leiligheter.
Matrikkelkart over Arendal fra 1905
Fritz og Wilhelmine fikk tilsammen 7 barn og i folketellingen for 1885 ser vi at den ene sønnen, Herman Fritz Junker, står oppført som slagtersvend, og han drev nok slakterbutikken i Arendal videre da faren døde av lungebetennelse våren 1886. To av de andre sønnene gikk også i farens fotspor. Christian Junker emigrerte til Chicago og jobbet som pølsemaker, mens Wilhelm Junker etter hvert drev slakterbutikk i Bergen.
I Kristiansand gikk også yrket i arv og i folketellingen for 1875 står sønnen til Christian Friedrich Junker, som også het Herman, oppført som bestyrer av slagterforretning så han drev åpenbart butikken videre etter at faren falt over bord på en reise fra Oslo til Kristiansand med D/S Harald Haarfagre.
I 1868 brant huset til familien Junker i Arendal i bybrannen, men i folketellingen ser vi at de har forsatt med butikk der også etter at byen ble gjenreist. Vi har forsøkt å spore familien videre i folketellingene, men i tellingene fra 1891 og 1900 er det bare registret hvor mange mennesker som bodde på adressen, men på fremsidebildet som er tatt på torvet i Arendal ca. år 1900 ser vi at slakter Junker forsatt driver slakterforretning i bygård 52 b.
Det hadde vært spennende å vite om det forsatt er noen slaktere i familien Junker, eller om de har dødd ut slik så mange andre slaktere har. I dag finnes det nemlig ingen slakterforretninger i Arendal. Vi i Oselias kokebok håper at yrket vil bestå i fremtiden slik at man fortsatt kan få tak i kalvehoder, oksehaler og ferske skinker som vi kan salte selv.
Foto: Arendalsbilde nr. 2653 fra den gamle bildesamlingen på Kuben.
Kilder: Folketellingene fra 1865, 1875, 1885, 1891, Fritjof Foss` Arendal bys historie og Stein Norem Wisteds slektsgranskningssider på www. wisted.net
