Vi synes alltid det er gøy å finne frem kjøkkenredskaper fra KUBENs samlinger som er fra den samme tiden Oselia var husjomfru hos familien Samuel Eyde (1875 – 1885). Det er nemlig alltid noe nytt å lære fra gjenstander. Oselias oppskriftsbok inneholder oppskrifter på ulike typer bakst,
og siden det er mange som baker ekstra til jul, har vi denne gangen tatt frem en bakkelsspore (AAM.14560).
Denne bakkelssporen, eller kaketrinsen, er rikt dekorert og utskåret av et benmateriale. Helt øverst på skaftet troner en sjakkbrikke med krone på. Litt mer forseggjort enn de fleste bakkelssporer som ligger i kjøkkenskuffer i dag. Når det gjelder datering er opplysningene våre delt. Ut fra dekoren kan den både være fra 1700-tallet eller fra midten av 1800-tallet. Vi vet i hvert fall sikkert at den kom inn til museet i 1972 som en gave. Det tok ikke mange minuttene med denne bakkelssporen før vi stilte oss spørsmålet: Hva er egentlig bakkels?
I følge Store Norkse leksikon er bakkels «et mindre bakverk, gjerne stekt i smult». I en ordbok står det i tillegg: «Grunnbetydning ‘det som blir bakt på én gang, bakst; det å bake’; til et verb beslektet med bake; jf. dansk bakkelse. Så bakkels omfavner altså flere typer smpkaker, med fellesbetegnelsen at de ofte stekes i smult. Det betyr at smultkransene vi lagde nylig, inngår som en type bakkels.
Smult er et hvitt fettprodukt som kommer fra svinefett. Det smelter ved 35°C og brukes da til frityrsteking. Men selv om vi ofte tenker mest på smult og smultringer i dag, ble brukt brukt til mye ulikt «i gamle dager». For eksempel ble kald smult smurt på brødskiva, og enkelte impregnerte også skoene sine med dette på vinteren. Da folk lagde sin egen smult, ble den nykokte smulten silt gjennom en lerretspose før den ble fylt i en rengjort og oppblåst svineblære. Deretter ble den hengt under taket i stabburet for de som hadde det. I dag erstattes ofte smult med planteoljer.
