De fleste av oss liker pølser, og i dag finnes det et stort utvalg av forskjellige typer pølser hos både slaktere og i matvarebutikkene. Men pølser fylt med risgrøt, mandler, rosiner, egg og smør, er for de fleste en ukjent variant.
I oppskriftsboken til Oselia ble vi svært nysgjerrige på en oppskrift på nettopp slike pølser, som hun kalte Risengryns Pylser. Selv har vi aldri vært borti lignende og dette er absolutt noe av det merkeligste vi har lagd fra Oselias kokebok. Vi undrer oss veldig over hvorfor hun i all verden tok seg bryet med å fylle pølsetarmer med grøt, rosiner, egg, smør og mandler?
Fra før kjenner vi til riskaker som mange her i distriktet fremdeles lager til jul. I disse oppskriftene legges grøtblandingen i former som stekes, noe som må være enklere enn å lage pølser av grøtblandingen. Her får dere oppskriften til Oselia og våre opplevelser fra da vi lagde Risengrynspylsene.
1 Pund Risengryn koges i 2 Potter Melk til en stiv Grød. Naar den er afkjølt haves deri 1/4 Pund Smeltet Smør 1/4 Pund Sukker 1/4 Pund Stødte mandler 6 a 8 Æg 1 Pund forrvællede Rosiner. De Stoppes lidt over halvfulde og Koges en god 1/2 Time. Cetronskal. Oselias
Vi skaffet oss dyretarmer av svin og satte i gang. Vi kokte først grøten av 500 gram risengryn og 2 liter melk. Når den var avkjølt blandet vi ca 1,25 dl smeltet smør, 1,25 dl sukker, 1,25 dl malte mandler. Så rørte vi inn 6-8 egg og 500 gram forvellede rosiner. Deretter startet vi den særdeles grisete jobben med å fylle tarmene med denne blandingen, og vi spurte oss selv igjen og igjen; hvorfor i all verden ta seg bryet med dette dersom de like gjerne kunne stekes i en form?
R 
Til å være svært så utrente på pølselaging var vi egentlig riktig fornøy med resultatet. Vi hadde fått mange pølser som var klare til å trekkes i vann i 30 min som Oselia skriver. Her må man passe på at vannet ikke blir for varmt, fordi grisetarmer sprekker ved 80 grader. Vi må ærlig innrømme at dette skjedde med de fleste av våre pølser nettopp fordi vi ikke passet godt nok på gryta. Vi klarte heldigvis å redde noen.
Da pølsene var ferdig trekt lignet de på medisterpølser i fargen og vi må innrømme at utsende og smak ikke helt sto i forhold til hverandre. Pølsene smakte søtt og godt. Vi var så nysgjerrige på om folk der ute hadde noen tanker om dette så vi lagde en post på Facebooksiden vår. Vi fikk mange svar og kommentarer. Mange hadde spist riskaker opp i gjennom, men ingen hadde spist Risengrynspølser. Mange nevnte imidlertid at de har spist noe som heter kvitpølse som er påfallende likt og ofte ble servert sammen med blodpølse. Da vi hadde funnet ut av det fant vi også ut mer om denne merkverdige retten. For er det en egen rett, eller er det meningen at den skal serveres sammen med noe annet?
Siden mange nevnte at pølsene ble stekt i panna og servert med sukker på gjorde vi også det, og det hevet smaksopplevelsen noen hakk. Mens vi serverte entusiastiske kollegaer og dikusjonen gikk livlig på kjøkkenet, gjorde vi litt flere Googlesøk. I lokalavisa Agderposten kom vi over en artikkel om Hvit Pølse. Her fortalte to eldre nå nylig om hvordan disse pølsene ble laget. Pølsene de fortalte om inneholdt også grøt, men i tillegg krydder som nellik og grøtblandingen ble fylt opp i mindre strieposer og trukket i vann sammen med blodpølser.
Til tross for en vellykket pølselaging slo vi oss ikke helt til ro med tanken på om det var verdt bryet å stappe det i en tarm, særlig nå som vi visste at det også ble brukt små striesekker. Vi tok derfor en titt på Oselias oppskrift nok en gang. Dyretarmer står ikke nevnt, bare at: de Stoppes litt over Halvfulde. Hadde vi tatt feil, var det strieposer Oselia også hadde brukt? Etter videre søking, kom vi over en oppskrift av Hanna Winsnes i kokeboken hennes Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen som kom i 1845. Oppskriften hennes er identisk med Oselias oppskrift, i tillegg til at det står at man skulle bruke dyretarmer. Phu! Her er det åpenbart mange varianter og vi tar gjerne i mot enda flere versjoner!
