Oppskrifter

Fløtevafler

25. mars 2019

I dag er det den store vaffeldagen og datoen er langt fra tilfeldig. 25. mars er nemlig den dagen da man tradisjonelt har feiret Marias budskapsdag – altså den dagen Maria fikk beskjed av engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus. Men du lurer kanskje på hva det har med vafler å gjøre?

Forklaringen skal være at Maria i tidligere tider ble omtalt som ”vår fru”. Budskapsdagen var ”vårfrudagen” – og noen steder i Sverige ble dette altså til ”våffeldagen”. Et slags bevis på at det er sant er at folk i Skåne ikke fikk den samme tradisjonen. Og der heter dagen ”fruedag”, som den gjør på dansk.

En like sannsynlig forklaring kan kanskje være at det i slutten av mars begynte å bli litt mer tilgang til både egg og melk etter mange magre vintermåneder, og at feiringen av denne dagen var en kjærkommen anledning til å kose seg litt. Oselia sin oppskrift på Flødevafler undebygger om ikke annet den teorien, for hennes oppskrift består stort sett av egg og fløte:

«1 pot sur fløde slåes med 10-12 egg. Mel til det bliver passende tykk. Er fløden fed må den blandes med melk»

Vafler er unektelig svært populært i dag og en sikker vinner både for store og små i de fleste anledninger. Den første kjente norske vaffeloppskriften er fra 1700-tallet. Røren var full av alt det vanlige, men også av krydder som kardemomme og muskatblomme. Siden har vafler hatt en tydelig plass i den norske gastronomi, via Hanna Winsnes og Henriette Schønberg Erken til Ingrid Espelid Hovig. Vaffelen er blitt en selvfølge i norsk kultur.

Denne måte å steke kaker på kan spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa. De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland på 1300-tallet. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn. Jernene ble etter hvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen.
Selve vaffeljernet ble oppfunnet av amerikaneren Cornelius Swarthout og ble tatt patent på 24. august 1869.

Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til er en skandinaviskvariant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. Dette vaffeljernet med hjerteformer skal være brukt i Tvedestrand,

Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til er en skandinaviskvariant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. Dette vaffeljernet med hjerteformer (AAM.27931) skal være brukt i Tvedestrand,

I oppskriftboken til Oselia finner vi også oppskrift på Hollandske vafler.

1 pot (liter) tynn fløde, 1 1/2 pund (ca 750 gr. ) mel, 1 pund (500 gr.) sukker og 1/2 pund (250 gr.) smør. 3 egg og skallet av en sitron. Alt piskes godt sammen.

Navnet vaffel kommer fra det nederlandske ordet wafel. I middelalderens Europa var det vanlig at folk skaffet seg en ekstra inntekt ved å selge vafler utenfor kirkene ved forskjellige høytider. Kampen om de beste salgsplassene var hard. Så hard at kong Charles IX av Frankrike på slutten av 1500-tallet innførte en vaffel-lov, som fastslo at det skulle være minst 4 meter mellom salgsbodene.

Dette rektangulære jernet er et slikt jern som var vanlig i andre europeiske land hvor de lagde vafler som er firkantede, det vi i dag ofte forbinder med hollandske eller belgiske vafler. Det lange skaftet gjorde det mulig å steke vafler i grua.
Dette jernet (AAM.27955) er et slikt jern som var vanlig i andre europeiske land hvor de lagde vafler som er firkantede, de vi i dag ofte forbinder med hollandske eller belgiske vafler. Det lange skaftet gjorde det mulig å steke vafler i grua.

Kilder: www.vaffeldagen.no , wikicommons,
Stine Åslands bok «Jeg ♡ vaffel» 2012

Du liker nok også