De aller fleste av oss har et sterkt forhold til julens tradisjoner, og i mange tilfeller handler dette om mat, pynt og ritualer. Men, for mange blir det virkelig ikke jul før de har kost seg med et av de mange juleheftene som finnes i butikkene nå før jul. Dette er hverken en ny, eller en norsk tradisjon. Den har røtter tilbake til Oselias tid og i boksamlingen på Kuben finnes en vakker samling med ulike typer julehefter fra årene 1889 og frem til 1970-tallet.
Det aller eldste julehefte som kom ut i Norge er fra Drammen og kom ut i 1817. Heftet hadde tittelen Julegave eller en liden samling av udvalgte Selskabs- og drikkeviser ved norske forfattere. På Kuben har vi 12 utgaver av juleheftet Juleroser som var det første juleheftet i Norden, og som ble utgitt første gang i 1881. Det var den danske forleggeren Ernst Bojesen som fikk ideen fra det franske juleheftet Paris Murice som ble utgitt i 1879 av franske forfattere og kunstnere. Fra 1885 hadde Juleroser egne redaktører fra Danmark, Sverige og Norge.
Et av formålene ved juleheftet var å presentere kjente norske forfattere og kunstnere gjennom tekster og flotte illustrasjoner. Det var svært ettertraktet å få både historier og illustrasjoner på trykk i juleheftet, det var nemlig en godt betalt jobb. Kjente forfattere som sendte inn bidrag til juleheftene var Jonas Lie, Knut Hamsun, Sigrid Undset, Gabriel Scott og Henrik Ibsen for å nevne noen. Kjente kunstnere som illustrerte juleheftene var for eksempel Hans Gude og Louis Moe.
Juleroser siktet seg inn på en voksen målgruppe. Det første norske juleheftet for barn kom i allerede 1845 og het Julegaven for barnlige sind. På slutten av 1800-tallet lagde også Ernst Bojesen Børnenes julehefte. I 1895 kom det norske Juleheftet Barnas juleroser, der blant annet forfatteren Gabriel Scott fra Arendal var redaktør en periode.
Selv om juleheftene ble utgitt før jul hvert år, skrev forfatterne lite om jul! De skrev i hovedsak historier om vinteren, men de skrev også historier fra høsten og sommerviser. Historier om syke barn, mennesker på dødsleie og hjemvendte sønner går også igjen. Målet var å presentere god litteratur uansett tema.
Frem mot århundreskiftet dukket flere julehefter opp som f.eks; Julaften, Julehelg, Jul I norge, jul og juleglæde. Juleheftene ble veldig populære i de norske hjem. Fra 1881 og frem til 1905 økte oppslagstallene fra 10000 til 52800. Juleheftenes format var ofte A3, de har vakre omslag og tittelblad, og mange av de ble lenge illustrert av kjente norske kunstnere.
I dag er det fleste juleheftene tegneserier og for mange er det noe som hører med for å komme i den rette julestemningen. Flere av de gamle juleheftene finnes i samlingene på Kuben og på vår publikumsåpne lesesal kan man lese i de flotte heftene.
Kilder: Brit Østerud i Nytt om gammelt: De første juleheftene
Wikipedia
