Redskap og ingredienser

Et sprudlende glass!

14. januar 2020

I tillegg til den store arkivsamlingen som Oselias oppskriftsbok er en del av, har vi også en stor og variert gjenstandssamling på KUBEN. Der er vi så heldige at vi finner flere gjenstander fra Eyde-familien som Oselia jobbet hos. Nylig lagde vi en frisk champagnepudding fra Oselias oppskrifter. Derfor synes vi det er passende å ta frem et champagneglass (AAM.04276) fra ca. 1880 som tilhørte nettopp Eyde-familien. Og for et glass!

Glasset er 30,2 cm. høyt, og har en svak grønnfarge. På den ene siden er det malt en forgylt rokokkokartusj med en sittende putto som passende nok holder en flaske og et høyt glass med sprudlende innhold. Kartusj var et vanlig dekorativt element i renessanse-, barokk- og rokokkoornamentikken, og er en slags ramme med kraftig opprullede sider.

En drikkeglad putto! Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.

Før 1700-tallet var stettglass forbeholdt en liten elite. Men så økte velstanden i Europa, og flere fikk råd til både stettglass og god vin. På grunn av tekniske fremskritt ble glasskvaliteten på 1800-tallet bedre. Dette, samt et økende kundegrunnlag, førte til en betydelig større glassproduksjon. Det var nå vinglass med de størrelsene vi kjenner i dag kom til, før det var glassene mye større. Det ble også et skille mellom individuelle glass og det som ble kalt for pokalen – et felles glass som ble sendt rundt fra gjest til gjest. I større selskap ble det også akkompagnert med trompetfanfarer og bordtaler. Pokalen var større og adskillig mer dekorativt enn vinglasset, og kom alltid med et lokk. Flere bevarte pokaler i dag har mistet lokket sitt. Vårt glass er relativt stort og er en slik pokal.

Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.

På 1700-tallet begynte de velstående i Norge å drikke champagne, og det ble til og med produsert champagneglass på Hurdals verk i 1783. Helt hvordan de så ut er ikke kjent, men man tror at de var høye og smale som vårt glass, og ikke lave og flate som mange champagneglass i dag er. Faktisk kom ikke slike flate champagneglass på moten før midten av 1800-tallet. Interessant nok var champagne på 1700-1800-tallet en søt drikk, og smaken endret seg ganske mye fra land til land:

  • Goût anglais – «Engelsk smak», mellom 22 og 66 gram sukker per liter.
  • Goût américain – «Amerikansk smak» – mellom 110 og 165 gram sukker per liter.
  • Goût français –  «Fransk smak», mellom 165 – 200 gram sukker per liter.
  • Goût russe- «Russisk smak», mellom 200 og 300 gram sukker per liter.  

Den russiske smaken er søt! Det var mot slutten av 1800-tallet champagne endret seg til å bli tørr som vi kjenner den i dag, der Champagne «brut» med sine maks 12 gram sukker per liter er den som selger mest. Champagne har altså endret både smak og glass opp gjennom historien!

Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.

Kilder: Polak, Ada: »Gamle vinglass». Utg. Huitfeldt. 1974. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007053104026}} https://en.wikipedia.org/wiki/Champagne https://forskning.no/historie-havforskning-kjemi/sot-champagne-fra-havbunnen/499449

Du liker nok også