I Kubens samlinger er det bevart noen få brev mellom Sam Eyde og foreldrene Elina og Samuel Eyde. I et tidligere innlegg har vi skrevet om disse brevene og hva de forteller om Sams første år som skoleelev. Dette innlegget handler om hans år på Krigsskolen, og om hvorfor han ble ingeniør.
Høsten 1885 begynte Sam på Krigsskolen. Skolen var treårig og besto av to avdelinger. Den nederste avdelingen gav en praktisk militær opplæring. Da ble man reserveoffiser. For å bli yrkesoffiser måtte man også ta den toårige øverste avdelingen.
Det ser ut til at det først og fremst var farens ønske at Sam skulle begynne på Krigsskolen og bli offiser, selv var han ikke så interessert og han la seg heller ikke i selen for å oppnå toppkarakterer. I et brev til sin far datert 17. juli 1886 skriver han at karakteren han har oppnådd dessverre ikke er god nok til å fortsette på øverste avdeling og bli fast offiser: …det gjør mig mest ondt for din skyld, da du gjerne vilde ha mig den vei; selv har jeg ikke sådan lyst til at blive officer at det vil blive nogen sorg for mig. Jeg tror nemlig at jeg er langt bedre skikket som ingeniør,..
Elina og Samuel tok dette tungt, i et senere brev til sin mor skriver Sam:
Kjære mor. Det gjorde mig meget ondt at se af dit brev at du og far blev så bedrøvede over jeg ikke bliver fast officer. Jeg er også selv bekymret derfor, ikke fordi jeg tror det er en livsstilling, der passer så udmerket for mig, men fordi det er jo en fast stilling. …Jeg er overbevist om at jeg som ingeniør får langt mere arbeide og i den første tid kommer til at føre et langt mindre behagelig liv end som løjtnant men jeg håber at interessen for mitt arbeide skal støtte mig.
Som fast offiser ville Sam ha fast inntekt og tilhøre embetsstanden, en stand som faren hadde stor respekt for. Sam skriver at han godt kunne tenke seg å kombinere offiserstittelen med ingeniørstudier, da det var mulig å utdanne seg som ingeniør gjennom Krigsskolen. Men det ble med den nederste avdelingen på Krigsskolen og ingen karriere som fast offiser. Han oppnådde ikke gode nok karakterer og måtte forlate skolen som sekondløytnant uten fast lønn, altså reserveoffiser.
I sin selvbiografi skriver Sam at han aldri har følt seg så flott som da han spaserte på Karl Johan i uniform: …jeg må tilstå at jeg aldri i hele mitt liv har følt mig større og stoltere enn da jeg første gang kunde gå og spasere på Karl Johan i den vakre kadettuniform. Men en flott uniform inspirerte ikke til videre innsats på Krigsskolen, og sommeren 1886 må han ha bestemt seg for å reise til Tyskland for å bli ingeniør, et valg faren på det tidspunktet var blitt fortrolig med.
Kuben har et brev fra den første høsten som student i Tyskland, og brevet gir tydelig uttrykk for at Sam har funnet seg vel til rette: Jeg føler mig i grunden heller ikke uvel ved dette liv, når jeg har opfyldt mine pligter tilbunds er jeg stadig tilfreds men også ordentlig træt.
Sam fullførte sin ingeniørutdannelse og ble uteksaminert fra den tekniske høyskolen i Berlin i 1891 som byggingeniør. I 1905 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1910 fikk han kommandørkorset av 2. klasse. Han står som en stor industrimann og gründer i norsk industrihistorie, og over det ganske land bærer en rekke veier og gater Sam Eydes navn. Flere steder står det statuer av han, blant annet på Eydehavn utenfor Arendal.
Arkivreferanse: PA-1435, Personalia boks nr. 116, KUBEN.
Foto: PA-2418 Portrettsamlingen, KUBEN.
Litteratur: Eyde, Sam: Mitt liv og mitt livsverk. Oslo 1939.
Grimnes, Ole Kristian. Sam Eyde – den grenseløse gründer. Oslo 2001.
