Redskap og ingredienser

Punsjebolle

6. juli 2020

Siden vi nylig testet ut Oselias arakpudding, føles det rett å hente frem en staselig punsjebolle fra samlingen til KUBEN. Det er fordi drikken arak på denne tiden var en vanlig ingrediens å ha i punsjen.

Denne flotte punsjebollen (AAM.17673.a-d.) i klart glass har etset dekor av blomster og sommerfugl. Bollen ble kjøpt i Nederland av Gahr og Marie Gahrsen i 1894, og tidligere på bloggen har vi vist frem et kakefat fra samme ektepar.

Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.

Punsj er en alkoholholdig blandingsdrikk som tradisjonelt består av fem ingredienser: arak (alkohol), vann, te, sukker og krydder. Opprinnelsen til det engelske ordet punch sies å være pañca – som betyr nettopp «fem» på sanskrit. Som så mye annet av livets gleder (Som kaffe!) var det sjømenn som tok med seg punsjen over havet til Europa. I dag tenker vi gjerne på punsj som en kald sommerdrikk, men på Oselias tid var varme punsjer også populært. Ofte ble det laget en sterk punsj til mennene og en noe svakere til kvinnene. Den tidligste referansen som er funnet om punsj, finner vi i et brev fra 1632. Britiske Robert Adams jobbet for East India Company og var stasjonert i India. I et brev til en kollega skrev han: I hope you will keep good house together, and drink punch by no allowance.

Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.

Tidligere var punsjen virkelig et av festens midtpunkter, og i museer rundt i verden finnes det mange rikt dekorerte punsjeboller fra 1700-1800-tallet. Det ble ikke bare servert punsj på fester, punsjen VAR festen, i hvert fall hos elitens på 1700-tallet. En mengde drikkeleker og ritualer omspant punsjebollen, og gjestene bidro med egenproduserte dikt og sanger som stod for underholdning til drikken. Det var først utover 1800-tallet punsjen dukket opp i «vanlige» hjem. Den danske forfatteren Jens Baggesen (1764 – 1826) skrev en drikkevise sentrert rundt den viktige punsjebollen:(Bilde av drikkevisa)

Seilskutene hadde også som regel en punsjebolle om bord. Kapteinen tok den frem når man i havn hadde besøk av handelsforbindelser eller av skipperkolleger.

Vår gjenstand blekner i sammenligning med det som har blitt beskrevet som verdens største punsjebolle. Bare at det var ingen bolle, men en hagefontene! Det var den britiske admiralen Edward Russel som inviterte til fest i Alicante, 1694. Flere av gjestene skrev om denne festen i ettertid. Hva punsjen bestod av i disse kildene varier, men ett minne er likt hos dem alle: Fontenen var stor og fylt til randen med punsj. På punsjen fløt det en liten båt med en dekksgutt i. Hans jobb var å fylle gjestenes punsjeglass med en øse. Over 6000 mennesker fikk en smak av denne punsjen!

Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.

Vår punsjebolle kan ikke glede like mange gjester. Men punsjen holder seg friskere og håndteres mer hygienisk, så vi foretrekker nok å bli servert fra denne!

Kilder:

https://snl.no/punsj

Rønnevig, Else: »Mat og hus». Utg. Bonytt. Oslo. 1996

https://www.diffordsguide.com/g/1129/punch-and-punches

https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1996/storskipperens-dramatiske-ferd/

»Helan går». Utg. Aschehoug. Oslo. 1928. 

Du liker nok også