Redskap og ingredienser

Ertekjole

22. oktober 2020
Barnekjole fra 1800-tallet.

For noen uker siden gjenskapte vi Oselias oppskrift på splittertsuppe, en suppe som falt i smak hos alle. Denne gangen skal vi skrive om en gjenstand fra samlingene våre, som helst skal kunne relateres til ertesuppen. Valget falt derfor selvfølgelig på en kjole!

Dette er en barnekjole (AAM.10577) fra slutten av 1800-tallet. Kjolen er i tynn, hvit bomull med broderi av blomster og bladmotiv med ertebelger. Så der er linken til erter! Men det er også en annen forbindelse til Oselia. Oselia jobbet som kjent hos familien Eyde. Og det sies at det var Sophie Eyde (1883-1967) og Elinor Eyde (1887-1954) som brukte kjolen da de var små. De var døtre av skipsreder og konsul Christian Eyde og Augusta Eyde, og nieser av den mer berømte industrigründer Sam Eyde. (Her kan du lese mer om søstrene, etter at de vokste ut av barnekjolen)

Ertebelgmønster. Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.

Erter er en av våre eldste matplanter og «grå» erter ble dyrket allerede i bronsealderen. De grønne ertene som vi spiser mest av i dag ble ikke vanlig å dyrke før i middelalderen. Det finnes ikke så mange skriftlige kilder som kan si noe om grønnsaksdyrking her i Norge på 1500-tallet, men da kjøkkenhagene vokste fram i middelalderen ble løk, erter og bønner vanlige nyttevekster. Det var munker som importerte disse nyttevekstene til Norge, og etter reformasjonen spredte mange prester sin kunnskap om hagebruk rundt om i bygdene.

Mange fine detaljer på «ertekjolen» vår. Foto: Gerd Corrigan, KUBEN.

På 1600-tallet ble det innført erter og kål til Bergen og Christiania. I varelister fra 1686 kan vi se at det kom hele 399 tønner med erter til Arendal. Dette økte betydelig utover på 1700-tallet. Ikke bare i Arendal, men over hele landet.

Det varierte noe fra landsdel til landsdel hvilke nyttevekster det var mest vanlig å dyrke på 1700-tallet og erter ble flere steder sett på som noe nytt og spennende. På Sunnmøre ble det brukt som festmat. Ellers i landet ble det ikke dyrket spesielt mye erter på denne tiden, eller andre grønnsaker for den saks skyld. Det kan nok virke noe underlig for oss at det egentlig ikke ble dyrket mye grønnsaker, frukt og bær før utover på 1800-tallet. Det var en vanlig oppfatning hos datidens prester og historikere som reiste rundt i landet og samlet sine opplevelser, at folk flest, altså bøndene, ikke hadde funnet denne typen mat særlig smakfull.

Erteblomst. Foto: Forest og Kim Starr.

Utover på 1800-tallet endret dette seg og det ble mer og mer vanlig å dyrke og spise frukt og grønnsaker. Nå er erter og bønner veldig populære og vi vet at disse grønnsakene er viktige kilder til et sunt og godt kosthold. På Dømmesmoen i Grimstad drev Grimstad Frø med frøproduksjon. Flere av ertesortene som ble dyrket frem i etterkrigsårene er fortsatt populære ertesorter i dag.

Vi håper du har blitt inspirert til å lage ertesuppe! Om ikke splitertesuppen skulle friste i dag, anbefaler vi også Grønn ertesuppe fra Oselias kokebok.

Kilder:

https://databaser.tidvis.no/customs/GoodAndPlace.jsp?a=405&b=Arendal

Annechen Bahr Bugge: Fattigmenn, Tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Cappelen Damm akademisk. Oslo, 2019.

Du liker nok også