Vi har tatt en titt på oppskrifter med erter i de andre kokebøkene i samlingene på Kuben. Det er ikke mange oppskrifter vi har funnet, men Marianne Sørensen har en oppskrift som hun selv mente ville falle i smak hos selv den største erteskeptiker.
Vi har skrevet om Marianne Sørensen og hennes håndskrevne kokebøker i et tidligere blogginnlegg.
Marianne ble født på Hisøy ved Arendal i 1859. Hun var gift med skipsreder Carl Herlofsen Sørensen. Vi har flere av hennes håndskrevne kokebøker i Kubens samlinger.
Oppskrift nr. 10 i en av hennes kokebøker, er en oppskrift på gul ertesuppe som var litt annerledes enn den vanlige ertesuppen med salt kjøtt og flesk. Før selve oppskriften har hun en liten innledning som begynner slik: Dette er ikke nogen beskrivelse af vore dyrebare gule erter, kogt paa salt kjød og flæsk, der saa at sige iblandt store dele av vort folk, er en nationalret. Ikke vil jeg sige et nedsettende ord om denne yndede mad, man må være varsom med at røre ved den slags ting. En skulle altså være forsiktig med å kritisere en suppe som nesten var for en nasjonalrett å regne! Samtidig har hun innsett at det er mange som ikke liker gul ertesuppe, og derfor har hun oppskrift på en ertesuppe som hun mener: …vil finde venner, hvis den bliver prøvet.
Hva er det med denne oppskriften som gjør den så mye bedre en gul ertesuppe med salt kjøtt og flesk?
Her er Mariannes oppskrift:
Gule Erter
375 gram gode gule Erter vaskes i mange vand, sættes derpaa i blød i cirka 3 liter koldt vand. Dagen efter haves ertene og vandet, som de har staaet i over varmen og koges 1 times tid, saa har man 4 stykkerskaarne gulerødder, 5 løg, 3 poteter, 1/2 selleri, 5 purrer, lidt persille og sellerigrønt sammenbundne og 5 pebberkorn i suppen. Koges i 1 1/2 time. Hele stasen presses gjennem en sil igjen over varmen, lad det koge godt. Løft af og hav i en spiseske koldt smør, samt salt cirka 1 1/2 theske hvidt sukker og pepper. Rist smaa franskbrødterninger i smør i pande og server til.. Bliver suppen for tyk, sped i kogende vand inden den presses gjennem sil. De store grønne erter, som er i handelen er også fin til denne suppen.
Det er vel ingen tvil om at grønnsaker som løk, persille, purre og selleri gir ertesuppen et smaksløft. I tillegg står det at hele stasen skal presses gjennom en sil, noe som gir en most suppe, utvilsomt en fordel for den som ikke liker erter. Så ja, vi er i grunn enige med Marianne om at denne ertesuppen vil finne venner og kanskje er et bedre alternativ for erteskeptikere.
Vi har ikke prøvd Mariannes oppskrift selv, men skriv gjerne til oss og gi en tilbakemelding om noen av dere prøver dere på hennes ertesuppe.
Portrett: Marianne Sørensen, PA-2418 Portrettsamlingen, KUBEN.
