Nylig testet vi ut oppskriften på Oselias plumpudding. I oppskriften står det at man skal bruke marg eller smør i puddingen. Vi landet på å bruke smør, siden marg ikke er like tilgjengelig i dag. På Oselias tid var det ikke uvanlig å klare oksemarg og bruke det som erstatning for smør. Det holdt seg godt lenge.
For å finne en gjenstand som kunne relateres til marg, måtte vi ikke lete lenge. Vi har nemlig en egen margskje i samlingen. Men hva er en margskje? Vi slår opp i et nomenklatur for spise- og serveringsbestikk og får svaret:
Stekte margben var en delikatesse på 1700-tallet. Med en slik spiss skje kunne man enkelt hente ut den nærende geléen som er å finne inne i et ben. Av andre mer uventede bruksområder finner vi i en bok om ørret: Noen bruker også en tynn margskje som de kan føre ned gjennom svelget og henter mageinnholdet opp ned. Det kan selvsagt være bra om man ønsker å vite hva fisken har spist like etter man har fisket den og ikke vil sprette den opp. Marg eller fiskemageinnhold, hver sin interesse!
Vår margskje (AAM.24125) er fra slutten av 1700-tallet og er 24,6 cm lang. Den er ustemplet men har punkterte initialer: CB. I følge giver står det for Christian von Brinch (1720-1806). Det viser seg at vi har et portrett av den samme Christian Brinch i samlingen. I opplysningene som hører til portrettet får jeg vite at han var kaptein i det Vesterlandske infanteriregiment.
I tillegg til margskjeen har vi en flott damaskduk (AAM.00971) fra 1600-tallet i samlingen, som tilhørte Brinch og hans kone Johanne Cathrine Møllerup (1739-1806). Det er en flott linduk med ivevet mønster som viser ulike jaktscener, dyr og fabeldyr. Alt fra enhjørninger, villsvinjakt, kronhjorter, trær, ekorn, fontener og mye annet kan man se i mønsteret her. Nesten synd å dekke det til med tallerkener og mat! I gjenstandsopplysningene står det at det finnes en tøyserviett med samme mønster på Kunstmuseet i Brussel. Det er datert til å være fra første halvdel 1600-tallet, og mest sannsynlig være laget i Nederland.
Jeg har ikke funnet så mye mer om vår kaptein Brinch. I artikkelen Skippergaten 3 , kan man lese mye om hans barnebarn Christian Brinch (1790-1873) (Skrevet av en annen Christian Brinch, de gjør det ikke lett for oss disse familiene som tviholder på samme navn!). Skal ikke skrive for mye om barnebarn Brinch her, men for den historieinteresserte inneholder artikkelen om han mye historisk snadder. Fra artikkelen gjengis Kaptein Brinchs gravskrift:
Også spiste han nok noen gode margmåltider i sitt liv!
Kilder:
»St. Hallvard». Utg. Oslo Byes Vel. Oslo. 1963
Miller, Judith: »Byantikviteter». Utg. Cappelen. Oslo. 2000.
Sømme, Iacob D.: »Ørretboka». Utg. J. Dybwad. Oslo. 1948
Østby, Jon Birger: »Nomenklatur for spise- og serveringsbestikk». Utg. Norskekunst- og kulturhistoriske museer. Oslo. 1983,
