Oppskriftene til Oselia kan fortelle oss mye om matkultur og råvarer, men flere av oppskriftene gir oss også små hint om andre sider ved samfunnet på Oselias tid. Vi har tidligere skrevet om hvordan de gamle kokebøkene vi har i samlingen vår på KUBEN vitner om en omfattende delingskultur, til tross for at det hverken var TV, radio eller internett på Oselias tid. Men, en av oppskriftene til Oselia vitner også om en annen interssant side ved samfunnet på Oselias tid, nemlig kvinners innpass i datidens store medie, avisen. Ved siden en oppskrift på Sandkaker står det nemlig ….efter Kristianiaposten.
Frem til ca. 1890 – årene kan man på mange måter si at avisene var forbeholdt den mannlige leser. De inneholdt i stor grad nyheter og politisk stoff, praktiske opplysninger som skipsanløp og postruter og annonser av forskjellig slag. Selv om mange annonser åpenbart var tilsiktet kvinner, hus og hjem var det ikke før på slutten av 1800-tallet at avisene kom med egne spalter og innhold direkte myntet på den kvinnelige leser.
Det skjedde en ekspansjon av avismarkedet fra rundt 1850 til 1915, hvor man så en økning både i antall avisforetak og i antall utgivelsessteder. I denne perioden økte avisforetak fra 40 til godt over 200. På samme måte som innføringen av parlamentarisme i 1884 gav opphav til de politiske partiene, gav de politiske partiene opphav til en ny type presse, partipressen. Avisen Oselia henviser til i oppskriften er nettopp en slik avis.
Kristianiaposten kom ut i Kristania tre dager i uken i perioden 1885 – 1896. På avisens forside kan man lese at den kommer ut tirsdager, torsdager og på lørdager. Mons Monsen Mjelde var avisens første redaktør. Fra april 1887 til 1891 var barnebokforfatteren Per Sivle (1857 -1904) avisens redaktør. De fem siste årene ble avisen utgitt med anonyme redaktører.
Avisen var en fortsettelse av de tre sammenslåtte bladene Demokraten, Nordmanden og Samfunnet. Innledningsvis var hensikten å gjøre avisen om til et venstreorgan og talerør for statsminister Sverdrup og den moderate venstresiden. Dette prosjektet lyktes imidlertid ikke aksjonerærene med. Avisen ble nedlagt uten å ha fått en særlig sterk posisjon som et politisk talerør.
Samtidig med at avisene ekspanderte hadde også kvinnene på mange områder styrket sin posisjon i samfunnet , selv om deres liv, arbeid og interesser fortsatt sto lavt på dagsorden ved århundreskiftet sammenlignet med menn. Men, i en tid uten radio og TV ble avisene også en viktig kilde til folkeopplysning, og med kvinnene på vei inn i samfunnet oppsto etterhvert også en slags veiledningsjournalistikk som skulle dekke husmorens domene.
Bortsett fra tema som omhandlet politikk og næringsliv kan man se at avisenes kvinnestoff hadde et ganske bredt spekter. Det var ikke kun mat og husholdningsstoff. Man kunne også lese om kriminelt belastede kvinner, kunstnere eller kvinnesakskvinner med interesse for veldedighet. Leserne kunne også kose seg med sladderhistorier om kvinner fra de europeiske kongehusene. Det kan være interessant å merke seg likevel at dette avisstoffet om, og for kvinner stort sett besto av småsaker og notiser slik som i Kristianiaposten. Det var ikke før rundt århundreskiftet at ukebladene slik vi kjenner dem begynte å komme.
Oselias lille henvisning vitner om at hun leste aviser og var opptatt av kvinnestoff for yrkesaktive kvinner. Der er likevel vanskelig å si at slike små notiser er velegnet til å si så mye om kvinnens stilling i samfunnet i et større perspektiv.
Man kan kanskje si at disse små notisene også var en form for delingskultur, da de jo oftest var avskrifter fra de store, populære kokebøkene på Oselias tid, som «….Fru Schønberg Erkens populære kokebok…», Kogebog for skole og hjem som ble utgitt i 1895.
Det har vært svært vanskelig å få tak i Kristianiaposten. Eksemplarene som Deichmanske bibliotek hadde i sine samlinger befinner seg nå i de enorme fjellhallene i Mo i Rana i påvente av at de skal avhendiges. Derfor vil vi rette en stor takk til Jan Fredrik Gundersen som ga oss et eksemplar i gave. Tusen hjertelig takk!
Kilder:
wikipedia.org/wiki/Kristianiaposten,
wikipedia.org/wiki/Norsk_avishistorie,
www.pressetidsskrift.no/content/uploads/pub/2014/03/PT-20_2013.pdf
www.mediehistorisk.no/den-moderne-pressen-som-historisk-kilde-nogen-grunnlinjer-ut-fra-norsk-materiale/
