I desember 2020, inviterte vi bak Oselia-bloggen til en trivelig sammenkomst på KUBEN der vi snakket om julekaker og juletradisjoner på Oselias tid. En av gjestene ønsket at vi kunne skrive litt mer om munker (av typen som man spiser), og nevnte at hun syntes de fleste munker i dag var litt kjedelige – hvor var de fylte munkene blitt av?
Vi bestemte oss for å ta utfordringen og se litt nærmere på Oselias munkeoppskrifter. Tidligere har vi skrevet to innlegg om munker. Helt tilbake i 2015 skrev vi om Oselias gjærmunker, og litt om historien bak munketradisjonen. Året etter forsøkte vi oss på hennes Flødemunker. Da vi kikket nærmere på hennes gjærmunker oppdaget vi at den gangen fulgte vi oppskriften – bortsett fra den delen der munkene skulle fylles enten med eplebiter stekt i sukker, eller bringebærsyltetøy. Vi bestemte oss for å lage disse munkene på nytt, denne gangen med fyll.
Oselias oppskrift:
Munker
1 Pot Melk varmes med lidt Sukker Kanel og et stykke Smør saa heldes det op og deri haves Mel lidt Melk i af Gangen og deri haves 8 Eg lidt Kardemomme Cetronskal Sukker Salt Korinter 1 Skje Gjær den skal være som en tyk Grød og steges i Flatyr eller Smør og i hver legges et Stykke Eble eller en skje Søltetøi Bringebær
For å gjøre utfordringen enda litt større ble to av oss som aldri har laget munker før utskremt til å kokkelere denne gangen. Begge hadde alltid sett for seg at munker var ganske krevende å lage, og trodde ikke helt på sine egne munkeskapende evner. Anne var den første i ilden, og hun skulle lage munker fylt med epler. Hun lånte et munkejern fra en venninne, og fikk tips om å bruke strikkepinner til å snu munkene underveis i stekingen. Anne fikk så også låne strikkepinner. Anne bestemte seg for å halvere oppskriften til Oselia, siden de pleier å være ganske store. Etter å ha tittet på noen andre munkeoppskrifter, endte hun opp med:
5 dl melk varmes opp med litt sukker (1 ss), kanel (1 ts) og et stykke smør (100g). Hell i en bolle og ha i mel (300g), litt av gangen, 4 egg og litt kardemomme. Sitronskall, sukker (2ss), salt (0,5 ts), korinter (rosiner), 1 ts gjær.
Først stekte hun eplebiter møre i sukker, og satte stekepannen til side. Så smeltet hun smør i en kjele. Røren ble blandet sammen, tykk som grøt som oppskriften beskrev. Så ble munkejernet varmet, og smeltet smør ble helt ned i jernet. En prøvemunke ble forsiktig testet i jernet. Med en spiseskje fylte hun en runding nesten helt full, før hun tok oppi noen eplebiter. Ettersom munken stekte ble den større og røra stivnet såpass at da hun flippet den rundt med strikkepinnene, lå eplebitene pent på plass. Det gikk! Det var slettes ikke så vanskelig som det Anne trodde på forhånd. Så da var det bare å fortsette.
Ikke spar på smøret når munkene skal stekes. 
Det går jo! 
Eplebiter plassert med kirurgisk presisjon. 
Vinner ikke en missekonkurranse, men smaken er god!
Munkene smakte veldig godt. De søtsyrlige rosinene og søtsyrlige eplene gjorde munkene ekstra gode syntes hun. Utseendemessig kan de ikke måle seg med en erfaren munkebakers munker, men Anne ble godt fornøyd med sitt første forsøk! Og alle munkene forsvant i løpet av kvelden, så det måtte være et godt tegn.
Lise måtte også låne et munkejern av en annen kollega, og strikkepinner har hun heller ikke, men tynne grillspyd i tre fungerer også bra til å snu munker i jernet. Lise lagde like stor røre som Anne, men droppet korintene, noe som gjorde røra mer flytende. Hun ville prøve seg på munker med syltetøy. Anne hadde også prøvd på det, men opplevde dessverre at syltetøyet rant ut når hun skulle snu munkene. Kunne det være en god løsning å legge en bit fryst bringebærsyltetøy i munkene? Dette viste seg å fungere veldig bra! Lise la den fryste biten med syltetøy i munkene rett før de ble snudd i jernet.
Flotte munker fra Lises kjøkken! 
Hva vil du smake først, med eple eller syltetøy?
Neste gang vi lager munker, vil vi nok gjøre et forsøk til på å legge flytende syltetøy i munkene. Å steke munker er slett ikke noe hokus pokus så neste gang blir det munker i våre egne nyinnkjøpte munkejern!
