Oselia jobbet hos familien Eyde i formkakens storhetstid og blant oppskriftene hennes finner vi noen gode eksempler som Tekake, Amerikansk kake, Offiserskake og Lincolnkake, som vi har prøvd oss på tidligere.
Formkaker var nok veldig populære på Oselias tid fordi de holdt seg godt lenge. Denne typen kaker stammer mest sannsynlig fra det engelske bakverket Poundkake, hvor grunnoppskriften besto av ett pund av hver av ingrediensene smør, mel, sukker og egg. Kakene ble tradisjonelt bakt i en form eller rund bolle, og ble vanligvis servert med et dryss av melis, en lett melisglasur eller annen enkel krem.
Man begynte å bake slike kaker i Nord-Europa på beynnelsen av 1700-tallet og en av de første trykte oppskriftene på formkake ble publisert i 1796 i kokeboken American cookery. Etterhvert som årene gikk endret ingrediensene seg, og fra rundt 1850-tallet kan man finne flere oppskrifter hvor det skal tilsettes enten appelsin eller sitronsaft i røra. Dette endret både smaken og konsistensen på den opprinnelige formkaken og i dag finnes formkaker i alle vairanter, over hele verden med store regionale forskjeller hva angår smakstilsetninger og andre ingredienser som tørket frukt og nøtter.
Mange av formkakene har også navn etter noen av ingrediensene, som sitronkake eller fruktkake, eller måten de ser ut, som marmorkake. En god gammel klassiker som Oselia forøvrig ikke hadde oppskrift på, men denne kaken ble nok ikke vanligere før litt senere på1800-tallet. Vi forbinder ofte denne kaken med en blanding av lys og mørk røre, hvor den mørke delen er laget med sjokolade, men i noen av de tidligste oppskriftene på denne kaken fra 1866 ble det brukt melasse eller krydder for å farge røren. Kakao man kunne bruke i baking var det nemlig ikke mulig å fremstille på det tidspunktet.
Men over til ukens kake. Den har et noe mer mystisk navn og vi har ikke klart å finne ut hvorfor denne kaken heter Telegrafkake. Kanskje du vet det?
I følge Oselias oppskrift skal det være 3 store kopper hvetemel, 2 kopper sukker og 1 kopp smeltet smør. 1 kopp melk og 2 egg. 1 ts kremortartari 1/2 ts natron og 1 ts sitronsaft. 1/4 pund korinter, som er ca 125 gram.
Vi justerte litt på Oselias mengder og brukte 3 dl hvetemel, 1 1/2 dl sukker, 2-3 ss smeltet smør, 1 dl melk og 3 egg (eggene vi hadde var veldig små). Vi hadde i 1 ts bakepulver og 3-4 ss sitronsaft. Det kunne vært mye mer sitron i. Vi hadde også i 1 ts vaniljesukker. Kaken hadde nok blitt ganske kjedelig om ikke, siden den heller ikke smakte så mye sitron som vi håpet. Vi bakte to kaker og hadde 3 ss kakao i halvparten av røren til den ene kaken. Vi hadde ikke korinter så det lot vi være å ha i.
Det står ikke noe om fremgangsmåten, så vi valgte å piske egg og sukker til eggedosis. Vi blandet alt det tørre, siktet det i røren og blandet forsiktig sammen. I den ene røra blandet vi inn saften av en halv sitron, ca 3-4 ss. Vi helte røra over i brødformer dekket med bakepapir og stekte på ca 200 gader i 30 min.
Telegrafkake smaker godt som den er uten glasur og pynt, men bakeren skulle ha gjester så hun pyntet den ene kaken med melisglassur og spiselige blomster fra hagen. Som tidligere nevnt kunne det gjerne vært mer sitron i Oselias kake. Hun skriver at man skal bruke sitrondråper og ikke saften av sitron slik hun pleier. Det er mulig at hun fikk tak i sitrondråper som var mer konsentrert enn vanlig sitronsaft siden hun skriver at det skal være dråper. Formkaken smaker også til forveksling lik mange andre formkaker, så hva som gjør telegrafkaken mer spesiell enn andre formakaker vet vi ikke, og det hadde vært spennende å finne ut mer om opphavet til navnet.
Kilde: https://en.wikipedia.org/wiki/Pound_cake, https://en.wikipedia.org/wiki/Marble_cake
Alle foto: Monika Kurszus Håland, KUBEN.
