Innimellom presenterer vi de andre kokebøkene i samlingene på Kuben, og denne gangen har vi sett nærmere på Anna Hammers kokebøker.
Anna Hammer ble født i Arendal i 1858. Hennes far var Joseph Hammer, kjøpmann og konsul i Arendal, og hennes mor var Jacobine Hammer født Toft, som kom fra en av byens mange kjøpmanns- og rederfamilier.
Anna vokste opp i det som seinere har blitt kalt Hammers hus på Tyholmen, matr.nr. 222. I en periode bodde familien Eyde i huset, mens deres eget hus på Langbryggen ble bygd opp igjen etter bybrannen i 1863, men det var før Oselias tid som husjomfru hos familien.
13 år gammel reiste Anna til Tyskland for å gå på kostskole i tre år. I et intervju gjort av Vestlandske Tidende noen dager før hennes 100 års dag forteller hun litt om oppholdet på skolen. Hun sier at det var en bra skole, men at undervisningen var streng. Det viktigste hun tok med seg derfra sier hun, var høflighet, noe som hun holdt strengt på seinere i livet. I samlingene på Kuben er det bevart to små dagbøker fra årene på skolen. I den ene ser det ut til at hun blant annet har notert ned betydning av navnene på de forskjellige bær, blomster og krydder: Om Pion står det: Vogt dig, Amors Pile træffer maalet. Rosmarin: Modigt vil jeg kjæmpe for at vinde dig. Rips: Hvorledes kan du forestille dig saaledes?
I den andre dagboken skriver hun på tysk. I intervjuet forteller Anna at hun kun fikk snakke norsk på søndager, og derfor nesten helt glemte sitt eget morsmål!
34 år gammel reiste Anna Hammer til Bergen for å jobbe som bestyrerinne på Vernehjemmets Tjenestepikeskole. Der underviste hun i kurs for stuepiken, mellompiken, vaskepiken og kokkepiken. Hvert av kursene hadde en varighet på tre måneder.
Anna forble ugift og på et tidspunkt returnerte hun til Arendal. Da hun ble intervjuet nærmere 100 år gammel, bodde hun på Margarete stiftelsen i Arendal.
Den ene av Annas kokebøker er fra tiden da hun gikk på kostskolen i Tyskland. På omslaget står det Koch-Schule in Kiel, og i boken har hun notert ned oppskrifter både på norsk og tysk. Det er i hovedsak middagsretter hun har notert ned, som Kogte Gaaselaar, Roastbeef og Kalvesteg.
Den andre kokeboken ser ut til å være fra begynnelsen av 1900-tallet. Som i Oselias kokebok, finner vi oppskrifter på både hverdagsmat og festmat, og oppskrifter på safting og sylting, men i tillegg har hun også notert ned råd og limt inn avisartikler om f.eks: hvordan behandle blomster, råd for blindtarmbetennelse og en notis om hvor viktig det er å ha godt humør!
Noe vi la spesielt merke til, og kanskje fordi det er sesong for denne grønnsaken nå, er de mange oppskriftene med rabarbra. Anna har notert ned oppskrifter på rabarbrasaft, rabarbrapostei, syltet rabarbrastilker og rabarbrasuppe for å nevne noen. Det er ingen tvil om at rabarbra var en råvare som ble mye brukt og som en hadde mange forskjellige oppskrifter på. Her ser dere Annas oppskrift på rabarbrasaft:
Rabarbrasaft (Aas) Deilig Sommerdrik m. og ud. Vand
Stilkene vaskes og tørres, skrælles til et Stykke nedpaa Stilken. Skjæres på langs og tvers. Haves i email. Kogekar, Vand paa, saa Bunden skjules. Koger 15 min. Haves i Pose, siles 250 gr. Sukker til 1 Lt. Saft, behøves ikke at filtreres igjen. Det som blir igjen i Posen blandes med Saft eller Bær og bruges til Marmelade. 2/3 Rab. – 1/3 Ribs er godt sammen.
Vi har ikke prøvd oss på denne oppskriften, men gi oss gjerne en tilbakemelding hvis dere prøver den.
Kilder:
PA- 2418 Portrettsamlingen, Kuben.
PA- 2412 Landskaps- og stedsbildesamlingen, Kuben.
PA-1435 Personaliasamlingen, Kuben.
PA-1073 Fag og undervisning, Kuben.