Hvordan ser du for deg en omelett? Jeg ser for meg en klassisk fransk omelett slik Jacques Pépin promoterer – en lukket, rund omelett med glatt og blek overflate, og med nesten rennende fyll. Andre ser kanskje for seg en åpen omelett, med diverse fyll på seg. Det jeg ikke tror mange ser for seg er omelett slik Oselia lager den!
Vi har tidligere laget to omeletter fra Oselias kokebok, en fløteomelett og en makaroniomelett. Makaroniomeletten var vel mer en slags grateng, mens fløteomeletten stekes i ovn. Oppskriften til Oselias «Ommelet» sier følgende:
Blommen røres med lidt Potetesmel og lidt Fløde, Hviden piskes stiv og da blandes den med Blommen den Steges i litt Smør og spises med Syltetøi til.
Potetmel? Jeg vet at potetmel ofte brukes som bindemiddel når man ikke kan bruke egg, jeg har til og med funnet oppskrifter på veganske omeletter med potetmel i. Men omelett med potetmel og egg har jeg ikke vært borti.
I følge potetmelprodusenten selv, gjør stivelsen i potetmelet at «sauser, kompotter og gryter tykner og får den perfekte konsistensen. Stivelse gjør mer enn å tykne mat. Pannekaker og vafler blir sprøere nettopp på grunn av potetstivelsen. En fransk crepe blir altså best med litt potet fra Toten.». Så blir spennende å se hva slags konsistens Oselias «ommelet» får.
Jeg har ikke inntrykk av at omeletter i dag lages med mange stivpiskede hviter. Men i kokeboken til Hanna Winsnes »Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen» (1880), finner jeg et kapittel med omeletter – der alle inneholder stivpiskede hviter. Men her stekes alle i ovnen, mens Oselias variant stekes i smør i panne. Dette blir spennende å teste ut merker jeg!
Som oppskriften sier, starter jeg med å blande en eggeplomme med potetmel og fløte. Deretter pisker jeg hviten stiv, føt jeg blander alt forsiktig sammen til en luftig røre.
Deretter heller jeg røren i en stekepanne, der den stekes i smør. Jeg var usikker på om jeg skulle snu omeletten eller ikke. Jeg kunne ha dekket til pannen og skrudd ned varmen, men valgte å snu omeletten og steke den på begge sider. Oselias oppskrift ble selvsagt fulgt – og omeletten ble servert med syltetøy.
Jeg stekte opp en liten bunke og serverte smaksprøver til et utvalg kolleger. Den generelle tilbakemeldingen var at det smakte «helt greit» og ganske mye egg. Og den dommen er jeg nok enig i. Den smakte som stekt egg med syltetøy på, med litt salt smørsmak i bunn. Jeg synes vel ikke arbeidsinnsatsen svarte til resultatet. Men uansett absolutt morsomt å smake på en tredje variant av Oselias «ommelet», og smake på en bit av 1800-tallets historie.
Kilder:
https://potetmel.hoff.no/artikler/slik-virker-hoff-potetmel
Hanna Winsnes »Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen» (1880)
