Maskeradeball kom på moten i Norge på midten av 1800-tallet da norske studenter kom hjem fra utenlandsopphold og tok den populære tradisjonen med seg til Christiania hvor det etter 1863 ble holdt årlige ball. Tradisjonen spredde seg og fikk godt rotfeste på Agder der kostymeball var en populær fritidsaktivitet for borgerskapet på denne tiden av året.
I Kubens portrettsamling finnes det mange bilder av personer som lot seg fotografere i maskeradekostymer. Her finner vi blant annet dette morsomme bildet av Sam Eyde i toreadorkostyme, klar for maskeradeball.
Et maskeradeball kunne være både en lukket privat fest eller offentlig, og det ble ofte ble annonsert i avisen når noen arrangerte et ball. I lokalavisen inviterte man besøkende til å delta på ballet mot betaling for en inngangsbillett og «spisebilletter» og ofte ble det servert «smørrebrød», «melk» og «desserter» etter festens høydepunkt; «demaskeringen». De som ville delta på ballet ble bedt om å skrive seg på lister på et oppgitt sted, hvor de nysgjerrige også kunne ta en sniktitt på hvem som allerede hadde meldt seg på.
Maskeradeball var populært hos borgerskapet i Arendal og hos flere medlemmer i familien Eyde. Her ser vi Sophie Eyde utkledt som snødronning da hun skulle på Olaf Thommesens maskeradeball på Rådhuset i Arendal, en gang på begynnelsen av 1900-tallet.
Et maskeradeball var en festlig anledning, men en invitasjon kunne nok også skape stor grad av rådvillhet i forhold til hva man skulle kle seg ut som. Til dette fantes det heldigvis god veiledning i form av kostymemanualer som ble utgitt på 1800- og tidlig 1900-tallet. En av de mest nevneverdige var kanskje boken til Ardern Holt «Fancy dresses described; or, what to wear at Fancy Balls» som allerede var blitt utgitt i sin 5. utgave i 1887. Det er grunn til å anta at manualer fra England og andre steder i verden kan ha funnet veien til Norge. Flere av de velstående familiene på Agder, spesielt Arendal, reiste ofte til utlandet og tok sannsynligvis med seg både fransk, tysk og engelsk mote og tradisjoner tilbake til hjemlandet. I portrettsamlingen på Kuben, ser vi at flere av kostymene ofte samsvarer med kostymemanualene i utseende.
Under er Sophie Eyde fotografert i et «Folly» eller «narr» kostyme som det finnes bilder av i to manualer fra slutten av 1800-tallet.
Birgithe Thommesen fra Arendal er her utkledd som «Night Time» eller «Natt» som også finnes avbildet i disse manualene.
Her i landet er det barnehager og skoler som fører denne tradisjonen videre når de inviterer til karnevalsfeiring i februar og mars måned.
Kilder: PA-2418 Portrettsamlingen, Kuben, og www.agderbilder.agderfk.no
Hvem skjuler seg bak masken? Upublisert artikkel av Ida Pedersen.
