Vi er to studenter som har vært så heldige å få jobbe i praksis her på KUBEN i tre uker. Hadde du spurt oss på forhånd om hva vi trodde vi skulle drive med, så ville nok ikke matlaging være det første som dukket opp på forventningslista. Da vi fikk vite at vi skulle lage mat fra Oselias kokebok, kom det som en morsom overraskelse for oss, og overraskelsen ble desto større da vi fikk vite at hovedingrediensen skulle være ansjos!
Oselias oppskrift på ansjosruletter:
“Bruges i selskaber ved siden af skinke. 10 ansios fratages benerne og sjeres opp i firkantede smaa stykker. 4 æg haardkoges hvoraf alle blommerne bruges af de alle men blot hviderne af de 2 De finhakkes og deri haves en god sje smeltet smør, lidt av krødderne haves ogsaa i. En deig udrulles ganske tynd af mel og melk der legges rundt hvert horn. De søles i æg og brød og koges lysebrune og sprøe i frityrolje. De bruges ogsaa til koldt”
Til fyllet trengte vi altså fire eggeplommer og to eggehviter, hardkokte. Vi fant frem fire egg og stakk hull øverst på skallet, før vi kokte eggene i 10 minutter.
Oppskriften foreslår 10 ansjoser. Vi brukte Abba ansjosfileter (nettovekt 55g) og her kommer de ferdig filetert. Du trenger ikke bruke samme merke som oss, men 3-4 bokser burde holde. Med fire bokser får man noen ekstra fileter om man ønsker en sterkere ansjossmak. Er du ikke i overkant glad i ansjoser, anbefaler vi å holde deg til bare tre bokser.
I oppskriften står det videre at ansjosen skal skjæres i små firkanter. Vi delte filetene på langs, for så å ta 5-6 snitt på tvers. Det ga oss stykker vi mente måtte kunne regnes som “små”.
Vi blandet de finhakkede eggene og ansjosbitene sammen med hendene, og moste eggeplommene før disse også tilførtes blandingen. Så blandet vi inn smøret. Oselia sier også at man skal ha i litt av “krødderne”, noe hun ikke forklarer nærmere. Vår tolking ble da at vi skulle bruke litt av laken ansjosene kommer med. Vi brukte en liten dæsj, men for å være på den sikre siden anbefaler vi maks en halv teskje.
Legg bollen med det ferdigblandede fyllet i kjøleskapet mens du klargjør deigen slik at fyllet tykner og får en fastere konsistens.
I oppskriften står det ikke hvor mye mel og melk hun brukte i deigen, men vi fant ut at en kopp mel (ca. 230 ml) til 100 ml melk ga en passelig mengde deig til 10 ansjosruletter. Deretter blandet vi melet og melken sammen i en bolle. Vi knadde blandingen sammen med hendene til vi fikk en deig med en fast konsistens som ikke var for klebrig. Det er ingen gjær i deigen, så den trenger ikke å heve. Vi delte deigen i 10 like store deler, drysset litt mel på en overflate, og kjevlet deigen ut i runde, tynne lapper.
Det neste steget er å pakke fyllet inn i deigen. Her har Oselia unnlatt å nevne hvor mye fyll som går i hver enkelt rulett, så da måtte vi undersøke en annen oppskrift for å få en idé om hvor store rulettene skulle være. Vi fant ut i den andre oppskriften, som var omtrent dobbelt så stor, at resultatet skulle være rundt tjue stykker. Dermed tok vi utgangspunkt i at vi skulle lage ca. ti porsjoner her. Det tilsvarte ca. èn toppet spiseskje med fyll per rulett.Det neste spørsmålet ble da hvordan man skulle lukke det hele sammen, og her endte vi med å la oss inspirere av asiatiske dumplings. Vi brettet kantene sammen slik at ballen ble kompakt, og deretter knep vi av overflødig deig. Alt i alt satt vi igjen med ni ruletter.
Resultatet var litt varierende, men vi følte teknikken bare ble bedre og bedre for hver rulett vi pakket. For å “søle” rulettene i egg og brød pisket vi først sammen to eggeplommer og et helt egg i en bolle, og i en annen bolle hadde vi griljermel. Vi dynket først hver rulett i eggevasken, og så rullet vi det i griljermelet, og så gjentok vi prosedyren en gang til.
Til sist gjenstod det å frityrsteke rulettene. Her brukte vi en hel flaske med rapsolje i en passe stor kjele og varmet det opp. For å finne ut om frityroljen var varm nok, dyppet vi en tresleiv i oljen og når det begynte å bruse rundt sleiva, betydde det at temperaturen var riktig. Tipset fant vi hos NRK. Rulettene skulle ikke stekes lenge, og etter noen få sekunder så var de allerede brune, og kanskje litt vel godt stekt og. Så i dette steget av prosessen er det viktig å følge med og ta dem ut fort!
Er man glad i egg og ansjos på brødskiven, så er det lite i veien for at du vil like Oselias ansjosruletter. Om du, som Kristian, aldri har smakt ansjos før, er det nok ingen garanti for at dette blir en suksess.
Ved første bit meldte det seg først en litt uforventet sødme, som vi tror komme fra laken vi hadde i fyllet. Ved neste tygg meldte ansjossmaken seg og overdøvet resten av smaksprofilen. Spør du Nicolay, så smakte det helt greit, og spør du Kristian så vil han slite med å si hva han syns, fordi det ble litt vanskelig å få det ned.
Alt i alt så var det en veldig overkommelig og artig oppskrift å lage. Men om vi skulle ha lagd den igjen, så kunne vi nok begge ha tenkt oss å bytte ut ansjosen med noe litt snillere som for eksempel finhakket skinke.
Skrevet av Kristian Breivik og Nicolay Kræmer. Studenter i praksis fra UiA.
